Innimellom snubler jeg over noen utsagn eller uttrykk som jeg kjenner meg så godt igjen i. Ting som er viktige for meg. Det kan være noe jeg leser eller en tekst i en sang, eller noe helt annet. En tekstlinje som setter seg inn i hodet, som du ikke blir kvitt. Det kan både være en herlig nytelse, eller et stort mareritt. Et mareritt kan være «ut mot havet» på hjernen, mens noen vakre tekstlinjer av Terje Nilsen bare elskes.
Noen dager våker jeg opp med ei vakker tekstlinje, et ordtak eller et lite dikt. Det gir mening. Da vet jeg at dagen blir helt fantastisk. Tro det eller ei, hele våren og sommeren florer det med vakker tekst i hode som fyller hele sjelen.
Jo da, jeg er fullt klar over at det er mye fælt som skjer her i verden, og at andre ting helt sikkert bedre fortjener denne oppmerksomheten, men av og til må vi bare sette oss ned, trekke pusten dypt og nyte den fantastiske verden vi lever i. Vi er helt på koronaoppløpet. Det ble en lang og seig kamp men nå ser det ut til at vi sammen snart skal passere målstreken. Tekstlinjen fra Halvdan Sivertsen passer godt, selv om den egentlig beskriver noe annet, «han e lang vinter’n men ikke evig..»
Akkurat som den verdensberømte dirigenten i filmen så som i himmelen, Daniel Daréus. Han som vender tilbake til sin hjembygd i Norrland for å leve tilbaketrukket i en periode grunnet stress. Han kommer hjem bare for å lytte! Å lytte – å reflektere er noe musikken innbyr til, eller naturen, vinden, havet… eller stillheten, å lytte til stillhet er å være helt tilstede. Ja, faktisk tror jeg stillheten er den beste lyden jeg vet.
På åpningen av Tranøy Galleri for noen dager siden fremførte Gabriella Rhedin «Gabriellas Sång» fra så som i himmelen. Det ble magisk, og teksten fikk meg til å tenkte. Tenker vi egentlig over at livet ikke kommer i reprise? Tenker vi på at dagen i går ikke kommer tilbake, og at ingen kjenner morgendagen?
Vet vi hvor heldige vi er som våkner opp til en ny dag i dag, en herlig Juli dag – sommer, sommer, JAAAA? Nå skal ikke dette bli et blogginnlegg av den depressive sorten, heller motsatt. Jeg tror vi må, alle sammen inkludert meg, bli så mye flinkere til å sette pris på dagen i dag, og kaste negative tanker på båten. Sagt det før, dyrk det gode. Ikke bruk tid, eller energi på surpomper og mennesker som gir deg negativ energi. Bare overse, og la de leve sine liv.
Jeg har også denne sommeren fått meg noen ukers feriesommerjobb, ulønnet men utrolig spennende, og givende. Jeg skal være gallerist på eget galleri sammen med kjæresten min, og mange vakre og utrolige mennesker som besøker oss. Jeg kjenner gleden av kunst og kultur, viktigheten av å ha et annet fokus enn det som er vanlig resten av året. Det gir meg,… glede! Det er min måte å lytte på…, jeg skulle brukt mer tid på det, men som de fleste av oss er det jobben vi lever av, og som får hovedfokuset. Men en dag, kanskje en vakker dag, nam nam.
Så hva er min status akkurat nå sånn helt ærlig. Jeg befinner meg litt i fortiden og litt i fremtiden, men jeg prøver å trene på det å være til stede i nuet. Jeg vet at mange opplever at jo mindre til stede de er i det de faktisk holder på med, jo fortere føler de at tiden går, og man har ikke så god kontroll på det som foregår inne i deg.
Det kjennetegner de som er stressa, og hvis du spør folk som er utbrente om hvor oppmerksomheten deres er, så er de mindre til stede på med de holder på med nå. Det er knyttet til at man planlegger hva man skal, eller tenker på hva man har gjort
Noen lever livet som om det er en førpremiere på et liv som starter senere, men det er det ikke. Ingen vet om de lever i morgen, men du vet at du lever nå. Nå er alt du har. Her-og-nå er det eneste du har kontroll på, og når vi har vår oppmerksomhet i nuet, kan vi leve fullt og helt.
Å leve i øyeblikket, nyte alle dager og være en livsnyter tror jeg er viktige nøkkelord for et bra liv. Det spiller ikke så stor rolle hva som skjer i morgen eller om to år eller om åtti år: Livet skjer nå.
Jeg tror jaggu jeg tar en liten blogg ferie til august engang. Men ikke vær redd, jeg er plutselig tilbake….
Lev. Nyt. Sol og sommer; here we go, og husk å lytte, lytte masse til stillheten! (husk solkrem)!
Bjørn Wiik, juni 2021 – på «gjenhør» i august.
