Det fleste av oss vet det så alt for godt. Lykken er å finne i de små enkle tingene. Lykken er når vi stopper opp noen sekunder, og er tilstede. Allikevel jakter mange av oss videre på større hytte, båt, mer moderne og dyrere utstyr, selv om det ikke gir noe lykkefølelse. Fordi all materiell lykke bare varer en liten stund, før suget etter «litt mer» tar overhånd. Alltid mer, alltid større og dyrere. Når er det nok?
Det finnes vel knapt noen som har så mye proft treningsutstyr som oss nordmenn; dyre sykler og ski, og de siste innen ultrapustende nano – teknologisk kondomdresskostymer, håndsydd med sølvtråd av nonner ved ekvator. Det kan virke som om vi prøver å kjøpe oss til resultater som skal gjøre oss til mer “perfekte” mennesker. Men det hjelper lite med en dyr sykkel om vi aldri får satt av tid til å sykle, men bare jakter på det neste lykketrinnet.
Livet har lært meg en lekse. Det er bedre, mye bedre men en liten dessert ofte. En liten porsjon dessert smaker mye mer magisk enn en gigantisk porsjon. Den lille porsjonen tar man seg tid til virkelig å nyte, det en oppdagelsesferd i seg selv, hvor hver eneste bit blir gjenstand for din oppmerksomhet. En stor porsjon vil sannsynligvis gjøre deg kvalm lenge før du er ferdig, noe du gjerne innser tidlig i måltidet. Å komme i mål med å spise opp, blir hovedfokus, og man glemmer å nyte.
Før i tiden hadde man hus og stue gjerne med et flott fjernsyn, for å vise frem at man hadde penger. Fjernsynet var gjerne et eget møbel og midtpunktet i stuen. I mange år var det selve definisjon på å være etablert, og på sett og vis hadde lyktes i livet. Nå det det intellektuell kapital som er viktig, ikke alle de fysiske unyttige tingene som ikke gir deg noe.
Er det frykt som er driveren for jakten på lykken? Er det sånn at mange av oss er redd for å ikke ha mest, og mye og kan det knyttes opp mot frykten i livet på generell basis?
Jeg får ofte spørsmålet er du redd, frykter du å mislykkes? Det er ofte i forkant av jeg skal levere noe, gjøre noe der min kjernekompetanse tilsier at jeg vil komme for kort. Svaret er NEI. Jeg er ikke redd, frykter ingen ting og sover godt. Sannheten er at jeg ikke er redd noe, selv ikke døden frykter jeg, så da er det ingen grunn til å ha angst for oppgaver og personer som i det store og hele ikke betyr noe. Den sikkerheten gjør at jeg får tro på meg selv og gjør mitt beste. For de aller fleste er rekker det.
Det handler om å redusere bekymringene. Jeg kan ikke tilstrekkelig sette inn ord hvor flott livet kan være når bekymringene er redusert. For meg, har forlatte bekymringer åpnet en verden av muligheter for både min indre og ytre verden. Livet uten bekymring har åpnet nye dører og skapt frihet som for noen år siden aldri trodde jeg var mulig. Så, «ikke bekymre deg»
Det er lykken, heldigvis kommer det stadig flere inn i livsnytere klubben, det holder nå, mer enn nok er nok….
Bjørn Wiik, april 2021.
