Sånn en litt sen kveld, jeg innrømmer det, jeg er i ferd med å bli skikkelig korona – lei. Jeg orker ikke flere muterte nyheter, og muterte virusvarianter. Jeg hører Bent Høies monotone stemme i bakhodet, «det e ikkje lov til å..» Espen Nakstad fremstår mer og mer som en mørk predikant.. da lukker jeg heller øyene, drømmer og filosoferer over drømmens makt.
Altså, det var en gang et liv, et rikt liv fylt med håp, fantasi og barnedrømmer. Alle som kom inn i livet, fikk en gave. En gave som var å få oppfylle et ønske mot stjernene. Nå eksisterer det ikke lenger, fordi vi ble voksen. Det er for mange voksne som slutter å drømme, ikke bra. Jeg tror det gjør livet så mye mer kjedelig.
Drøm ditt liv lev din drøm, sang avdøde Jahn Teigen så vakkert. Har du noen gang tenkt at når jeg blir eldre så skal jeg… reise mer, hvile mer, nyte mer, leve mer? Kanskje er du av den mer fatalistiske typen som tenker, det blir som det blir – jeg får ikke gjort noe med dette livet likevel? Dobbel feil. Eller kjente du den livsoptimismen som drømt om noe annet, alt som skulle gjøres når han eller henne ble pensjonist. Men som opplevde at tiden ikke rakk til, synd. Som kjent, tiden kommer aldri tilbake.
Diana Nyad er en inspirasjon for meg. Har du ikke hørt om henne? Dette er kvinnen som med fire mislykkede forsøk på å svømme over den ekstreme, 100 kilometer lange strekningen mellom Cuba og Florida bak seg, og til tross for maneter, haier og hallusinasjoner, klarte hun endelig å oppnå sitt livsmål i en alder av 64 (!) år.
Dianas historie er en påminnelse om å tenke stort, sette seg mål og å godta å feile underveis i reisen mot målet. Og størrelsen på drømmen er ikke det viktigste, men det å våge å drømme og gjennomføre i alle fall noen, de viktigste drømmene i livet ditt.
Hold på drømmene dine og følg hjertet, for de lyse drømmene som i dag ses på som bare drømmer, er ikke bare drømmer. De er dine drømmer, drømmer som du trenger. Hadde du ikke hatt dem ville ikke denne verden vært lett å leve i. Drømmer er til å leves ut, ikke ses på.
Jeg traff for tiden siden en gammel bekjent, han sa noe klokt; Jeg er mange ganger blitt fortalt: «Kom deg tilbake på jorden», «Slutt og drøm», «Ta deg sammen». De gangene jeg hører de ordene, krøller magen min seg, en vond klump sprer seg og når hjertet mitt. Det er da jeg har lyst til å gråte, fordi de som har sagt det har fått meg til å tenke at jeg faktisk lever i denne verdenen, altså deres verden og ikke i min egen.
Så, er dere klare til å ønske noe? Gjøre det drømmere gjør hver gang de ser mot stjernene? Make a wish and the wish comes true. Drømmene kan gå i oppfyllelse, hvis du tror på dem med hele ditt hjerte. Det beste med dem er at du går aldri tom. De skinner inni deg og vil skinne der for alltid. For drømmene du har er det mest verdifulle av alt.
Det er vår egen skatt. Ikke la noen ta dem fra deg. La magien og fantasien aldri ende i deg.
Bjørn Wiik, februar 2021.
