Oslo desember 2020.
Vi er under angrep, truet av et usynlig virus som kan ha dødelig utgang. I alle fall for de i risikosonen. De aller fleste tar dette serøst, heldigvis. Det handler om en felles dugnad, og en respekt for medmennesker risikosonen og for helsevesenet.
Menneskene med munnbind, på en armlengdes avstand. Vi tar mer eller mindre høflige omveier, en venstre høyre er helt innafor. Marerittet er å hoste, i kø eller på en buss. Da er du ferdig, og må med halen mellom beina trekke deg tilbake, se ned og ta retrett. Raskt og mest mulig usynlig, stemplet som evig forræder!
Jeg har sett mye rart, og morsomt i koronatiden. Jeg har blant annet sett dem som bruker de samme engangshanskene i ukesvis. Noen tar dem med seg hjem, og vasker dem mellom hver bruk. Det er rart, synes jeg. For ordet «engangs» er en ganske sentral del av ordet engangshanske.
Likedan er ordet «munn» en veldig sentral del av ordet munnbind. Man skulle tro at det var beskrivende nok for hvilket område på kroppen det skal brukes på. En del, med all respekt voksne gjerne «vestkant» damer lar munnbindet dekke munnen, men nesetippen går fri, nuvel nuvel.
Så har du den bråkjekke. Som parkerer sin røde eller hvite Tesla, et aller annet helt inn til døren, ofte på fortauet til det lokale bakeriet. Bråkjekk, inn uten munnbind, for å få sin kaffe latte. Det er ikke jeg, men alle de andre som skal ta hensyn, forstå den den som kan. Hvorfor skal noen heve seg over oss andre, det likes dårlig.
Da det ble innført forbud mot brennevin i 1916, tok det norske folk saken i egne hender. – Folk fikk et katastrofalt drikkemønster. I Oslo desember 2020 er smaken av forbudstiden tilbake. Det er lange polkøer, og oppimot 70% av serveringsplasser har varslet at de kan komme til å få økonomiske problemer i ettertid. Akkurat det med å hindre alkoholservering i Oslo er omdiskutert.
Kanskje kunne vi med å følge regjerings regler opprettholde smittevern og kunne berge serveringsbransjen i Norges hovedstad. For å unngå for mye alkohol, er det bare å stenge kl. 2300. Så hadde vi bidratt til jobber, overhold reglene, og for slik som meg som alltid er hjemme før Urix, vært fornøyde.
Det har for øvrig oppstått et annen stort problem. Av en aller grunn er det visst umulig å kaste bruke engang munnbind i søppelbøtter. De lar man bare glid rett ned på gaten. Slik at munnbind faktisk har overtatt etter porsjon snus som offentlig forsøpler nummer en.
Slik livet nå er, og kanskje kommer til å bli enda en stund fremover, ikke glem humoren, le ofte og masse. Le alene, le i små grupper, le med munnbind. Fordi humor bidrar til å ta bort noe av det vonde og vanskelige.
I flere måneder har vi levd i et veldig alvor. Mange har vært, og er fortsatt, redde og frykter for framtiden, ikke bare på grunn av helsa, men for hvilke økonomiske konsekvenser dette får for hver enkelt og for oss som samfunn. Mens vi venter på vaksinen må vi få lov til å lette på trykket å se det komiske i det tragiske.
Vis hensyn, hold avstand og ta vare på hverandre!
God førjul!
Bjørn Wiik, Desember 2020
