Ja jeg vet vi har vært i gjennom mye tidligere år, men er det sånn at 2020 er helt ekstremt? Hele verden er rammet av Covid – 19, som til og med blir med oss inn i 2021, og kanskje enda lengere. BTW, vi skal snart ha presidentvalg i verdens sprøeste republikk, der nåværende president truer med å ikke forlate det hvite hus frivillig. I et land der presse og etikk er helt på linje med de land vi ikke liker å sammenligne oss med, jo da dette og mer til, jeg tror verden er helt ekstrem nå.
Tabloid presentert kunne man sagt at menneskeheten for tiden er helt gal, og ledes av en gjeng med psykopater og egosentrikere. En kollega av meg sa at, hvis du ikke ser dette, er du en hjernevaska sau. Men slapp av. Folk flest er sauer. Det er helt normalt, og de fleste sauer gjør hva som helst for å regne seg som normale. Ikke at jeg har noe mot sauer, bare et ordspill for å snakke i «bilder».
Den samme kollegaen sa videre at generelt kan man vel si at gode oppegående mennesker ikke søker seg makt. Det er derfor det bare er ikke oppegående mennesker som har det, kanskje det stemmer?
Kombinasjonen av disse usunne folka i maktposisjoner, en egoistisk og hensynsløs nyliberalisme, et opprustet militærvesen, nyreligiøs fanatisme, medias propaganda og svada, folks generelle nummenhet og venstresidas degenerering til identitets kriger er katastrofal både for menneskehetens mentale helse og klodens framtid. Og verre skal det bli. Hvis ikke noe drastisk skjer. Og lite tyder på det.
Jeg tror alt er tillitt, når tillitt er borte forsvinner så mye. Tillit er limet i vårt samfunn. Vi har, eller har hatt en høy grad av tillit som gir oss en konkurransekraft som mange andre nasjoner misunner oss. Men vi tar det for gitt. Tenk deg et samfunn uten tillit. Et samfunn der du ikke vet om drosjen kjører deg dit du har avtalt, der du ikke kan stole på at banken tar vare på pengene dine, eller der vi ikke vet om våre ledere forvalter fellesskapets ressurser på riktig måte? Uten tillit korrumperes samfunn og bedrifter.
En fersk undersøkelse viser at troen på at politikerne lytter til hva de sier, og handler til innbyggernes beste er på et bunnivå. Jeg tror det handler brudd på tillitt, vi kan ikke lengere stole på det som blir sagt, gjennomført eller at prinsipper holdes. Vi ser det ute i verden. Det fantatisk vi har på landsbygda er borte i byene, Oslo for eksempel mangler mer og mer tillitt.
Mennesket er et flokkdyr, og flokken er avhengig av intern tillit for å fungere. Spørsmålet er ikke om mennesker har tillit, men overfor hvem, på hvilken måte og i hvilken grad.
Når jeg er i nord og kan la dørene stå åpne, hage møbler stå ute og bilen ulåst, da føles det godt. Det føles godt at menneskene vet hva som er mitt, og ditt. Som viser respekt og deler, og låner. Tillitt og trygghet er tvillinger som vandrer godt sammen. Ene og alene er disse ordene lite, men sammen, nam nam.
Tillit er tiltro til at andre mennesker skal handle riktig, dvs. positive forventninger til andres adferd. Det anses som helt grunnleggende for at sosial samhandling eller et samfunn overhodet skal fungere. Å vise tillit innebærer samtidig risiko for å bli lurt eller forledet.
Forskning viser at tillit også påvirkes av politiske skandaler. Og politiske skandaler har det vært mer enn nok av de siste par årene. Vi var knapt ferdig med den skandaløse ombyggingen av stortingsbygningen der pengene fløt uten noen fast styring og plan, før Meetoo rammet alle partier med voldsom kraft, Meetoo åpnet dørene til en seksuell ukultur i partiene som velgere flest ikke visste noe om. Ingen nevnt, ingen glemt.
Kan vi opprette tillitt, kan vi ta tilbake litt av de grunnverdiene vi hadde. Tenke litt mindre globalt, og mer lokalt når det gjelder tillit og trygghet. Akkurat her er ikke påvirkning og globalisering bra, – vi må tilbake til bygdekulturen, en mann er mann (og kvinne selvfølgelig) og et ord er et ord. Eller er utviklingen kommet så langt at tillit slik vi husker det er historie og ikke en del av dagens, og fremtidens samfunn? Det kan selvfølgelig være mange ulike grunnlag for og grunner til tillit. Jeg tror at tillit til andre mennesker beror på en grunnleggende beredskap for tillit som blir etablert i barndommen. Tillit er oppdragelse!
Bjørn Wiik, oktober 2020.
