Takk, takker, takknemmelighet!

Har du lett for å takke og føle takknemlighet? Da føler du trolig at du har det bra i livet. Takknemlige mennesker er nemlig gladere og friskere enn «surpompene» og bedreviterne. Og vi møter de ofte, de som egentlig har nok med seg selv og sitt oppblåste ego.

De som setter seg selv i midten. De som mener de vet best, og alltid bare trenger din mening som støtte – enten er du med oss, eller har du galt.

Har du noen gang møtt en person som på en eller annen måte har fått deg til å tvile på deg selv uten at du kan forklare hvorfor? Kjenner du noen som på finurlig vis klarer å sette deg i en dårlig stemning, selv om vedkommende tilsynelatende er morsom og positiv?

Har du av og til vært utsatt for en som har fått frem dårlige følelser i deg, og fått selvtilliten din til å synke? Da har du antakeligvis vært i kontakt med et manipulerende menneske, eller et menneske eller kollega med stor mangel på selvinnsikt.

Mye forskning over mange år på lykke viser at det gjør oss godt å takke, og at takknemlighet har mange positive konsekvenser. Takknemlige mennesker får ofte mer energi og andre helsefordeler, bedre relasjoner til både venner, partner og familie – og sannelig kanskje også bedre lønn, det siste tror jeg ikke stemmer, eller jeg vet at det ikke stemmer – men det burde vært sånn.

Har du jobbet sammen med en leder, eller en kollega som aldri takker. En som bare finner feil, og aldri gir deg mental belønning? En som alltid innleder alle samtaler med, hva har du gjort med, selv om innledningen burde vært, – så fantatisk innsats du gjorde med å løse…. Altså alt bør starte med vennlighet.

Jeg tror hjernen i løpet av et brøkdelssekund konkluderer takknemlig dialog eller ikke. Mennesker uten takknemlighet tror jeg egentlig er, eller har liten verdi – hjernen samler ikke på utakknemlighet, eller mangel på vennlighet. Hjernen ankrer alltid fast til takknemmelighet, godhet og vennlighet.

Vennlighet gjør ikke bare at vi føler oss bra, men har også en positiv innvirkning på vår helse – både fysisk og mentalt. Å være snill fyller oss med livet. Hvorfor? Hjernen vår skiller ut stoffer som støtter et sunt sinn og en sunn kropp.

Å være snill hjelper oss med å fremme god helse og kan redusere effekten av sykdommer og medisinske forhold av varierende alvor, både psykologisk og fysisk. For eksempel, å sette denne holdningen i praksis frigjør endorfiner, som er kroppens naturlige smertelindring.

Du kan gjøre noe med deg selv. Alltid. Og mest mulig. Jeg takler dårlig mennesker, mennesker med dårlig humør – hvordan? Jeg overser de. Folk flest  har ikke alltid dårlig humør, og dårlig humør er ikke farlig.

De fleste kan oppføre seg innafor, selv med dårlig humør. Overfladiskhet og glatthet er greit nok det, og kan være en god ting, men det er ofte like ubehagelig som dårlig humør, om, fordi, nemlig, jeg merker både det dårlige humøret under, så vel som det som ligger utenpå. Double trouble.

«Hvis du vil at andre skal være lykkelige, praktiser medfølelse. Hvis du vil være lykkelig, praktiser medfølelse.»

-Dalai Lama-

Bjørn Wiik, siste juni blogg 2020.