Akkurat nå er det fult media fokus på KrFs veivalg. Knut Arild Hareide har bestemt seg for at blankofullmakten han gav etter stortingsvalget i 2017 ikke lengere skal være gyldig. I 2017 gjorde KrF et elendig valg, og klarte så vidt å berge seg over sperregrensen med lave 4,2%. KrF har i den siste perioden stemt mot regjeringen det betyr at KrF sikrer flertall med de rødgrønne for det omstridte forslaget om midlertidig innleie som regjeringen og NHO var imot.
Nå skal 4,2% gjengen ha et ekstraordinært landsmøte for å beslutte, indirekte om de skal felles dagens regjering. Får man først blod på tann kommer lysten til mer, mer, mer?
Disse og flere saker der små partier endrer kurs eller skifter side får mye media oppmerksomhet, men skaper dette mer demokrati og gir det høyere engasjement, hos oss som er velgere? Hva ligger egentlig i flertallsstyre og hvilken makt har små partier etter valg?
Oxford – professor Donald J. Savoies bok Power: where is it? Handler nettopp om dette temaet. Han svarer på sitt eget spørsmål med å slå fast at makten i alle fall ikke ligger hos velgerne; de tror ikke engang lengere at de har reell innflytelse over for sine valgt kandidater, og er gradvis i ferd med å miste interessen for å delta i prosessen med å bestemme hvem som bør styre.
Hva skjer når velgere oppfatter at valgutfallet og de politiske deligatene de har valgt mister kontroll over resultatet og da indirekte parlamentet, partipolitikken og kanskje også embetsverket. Hva skjer egentlig når utfallet av valget blir endret av små parti som plutselige sitter på vippen og kanskje endre alt fra lover og styresett, kanskje gjennom krav og politiske saker som nettopp medførte et dårlig valgresultat?
Får vi da velgere etterlatt på utsiden, der de blir sittende stille og passive som tilskuere til et spill som heter, små vippeparti bestemmer?
Er det tid for å diskutere og ta velgere på alvor, er ikke nettopp demokrati at flertallet beslutter, tar hensyn til mindretallet med respekt, men får gjennomføre sin politikk!
Otto von Bismarcks berømte ord, om at hvis man skal beholde respekten for pølser og lover, må man for all del ikke se på hvordan de blir laget. Heldigvis er en delvis over aktiv presse på og gir oss som trofast velger innsyn slik at spillet om lovene er åpenbart, – et politisk spill som jeg ikke tror gir høyere valgdeltagelse øker i årene fremover, dessverre!
Hvis flertallet og avtaler ikke skal følges, kan det vel være det samme og for ordens skyld jeg vet hvordan pølser blir laget, det er etter en nøye oppskrift. «Lykke til videre KrF og Knut Arild»!
Av Bjørn Wiik, oktober 2018
