Jeg er glad jeg blir eldre, men jeg som de fleste andre ønsker ikke bli gammel. Men litt eldre sånn at jeg slipper alle endringene som kommer, de som har vært har vært til nå er helt ok, men flere nå.. tja. Jeg sier det ofte i foredrag og i samtaler med mennesker jeg møter på min vei; den verden vi legger oss med, er ikke det vi våkner med. Endring!!! Dette vanskelig ordet som bare blir mer og mer utfordrende jo flere grå hår vi får i hårmanken, eller?
Alle mennesker er interesserte i fremtiden. Alle vil vite noe om fremtiden, og håper at alt skal gå bra. Endring er og har alltid vært en viktig del av fremtiden, så da bør jeg vel egentlig svar høyt og tydelig, endringer velkommen, velkommen.
Men tenk, alle personbiler på Oslos veier være utslippsfrie i 2030. Det betyr at det ikke skal være en eneste bensin- eller dieselbil å se innenfor bygrensa om ti år. Men akkurat det skal jeg kunne leve med, når jeg om 10 år våkner, ser ut i verden og kan konstatere at mye har endret seg;
Våre jobber er i stor grad automatisert. Vårt utdanningssystem tar endelig utgangspunkt i den enkelte elevs situasjon, og vi lærer så lenge vi lever i et slags evig curriculum hvor skatteinsentiver sikrer at vi videreutdanner oss helt frem til 120 års alderen. En viktig årsak til at vi lever så lenge er at medisinske fremskritt har medført at de fleste sykdommer oppdages så tidlig at de kan kureres. Vi lever derfor lengre og jobber mindre enn noensinne. Alt dette, YES!
Mitt bopel er energipositive, og de fleste nordmenn er vekselsvis både strømprodusenter og konsumenter. Våre kjøretøy er i praksis elektriske nettbrett på hjul, fullt ut selvkjørende og delvis også i stand til å fly. Om bord bruker vi tiden til å jobbe, se på film, eller bare slappe av og nyte «kjøreturen». Vi har hver vår virtuelle assistent, som passasjerene kan kommunisere med ved hjelp av både tale og bevegelseskontroll, kjenner hver av passasjerenes personlige preferanser og tilpasser seg til dem automatisk, kjenner jeg gleder meg litt.
Myndighetene følger med og overvåker oss, og en kombinasjon av sanntidsdataanalyser og konstant kameraovervåkning vi gradvis har vent oss til gjør at de fleste former for hverdagskriminalitet ikke lenger er et problem.
Fra min virkelighet i 2020 der dagens roboter avlaster oss mennesker med kjedelige, repeterende eller farlige oppgaver, nærmer vi oss en virkelighet der avanserte roboter er bedre enn oss til det meste, inkludert avansert kirurgi og eldreomsorg. Vi kommer til å ønske oss en’ hver, og vi vil elske dem høyere enn dagens mobiltelefoner for hva de gjør for oss. Vi kommer til å minnes iPhone, det var en gang… i fremtiden håpløs gammeldagse minner.
Er dette egentlig et problem om dette blir fremtiden? Verden blir tross alt bedre. Kanskje vi jobber hardere for å bekjempe nød og elendighet når vi tror det står dårligere til? Verden blir ikke nødvendigvis bedre i morgen, selv om den ser bedre ut i dag.
Så slapp av, pust med magen, det står faktisk ikke så dårlig til og vi kommer nok ut av fremtiden også, det har vi alltid gjort. Bortsett fra én ting, som vi faktisk nesten konsekvent ikke kan gjøre noe med. Jeg blir eldre, jo mer jeg lærer jo mindre forstår jeg.
Men samtidig er en viktig kunnskap på livets vei å sakke farten, ha fokus på de rette og viktig tingene i mitt, samt overse alle bedrevitere og som alltid kritiserer. Sagt det før, gjentar det gjerne. Hva er det som er så viktig og at du ikke kan gi litt mer fa…
Fremtiden er spennende! La oss løfte blikket, fly høyt over dagens landskap og skue fremover mot 2030, skulle jeg bli enda gråere i håret, ok da får jeg leve med det, og ja egentlig digger jeg endringer, mer, mer ,mer.
Bjørn Wiik, februar 2020.
