Kjenn litt på den følelsen, tidsklemme, stress på jobben. Trassalder, vintermørke og middagsmas. Busskø, bilkø og all verdens kø.
Flyskam, kjøttskam, svineskam, Teslaskam, vinskam, fotballskam og generelt skam for alt og ingen ting.
Vi har alle vært der, når hverdagens kjas og kaos synes å ta all tilgjengelig tid og det er vanskelig kjenne at du får gjort annet enn å bare holde hodet over vannet.
Det er lett å føle at du halvsover deg gjennom dagene noen ganger, og kanskje enda oftere når vinteren er som mørkest. Du bli mer opptatt av å få gjort alt som trengs enn av å kjenne etter hvor bra du egentlig har det.
Når alt er skikkelig vinter, det er mørkt og vinterstormene står i kø. Da sliter selv den mest hardbalne vikingen. Ja da, det er koselig med stearinlys i noen dager, men det går fort over.
Det blir Tungt å våkne? Tungt å stå opp? Krumbøyde sleper vi oss inn i den svarte januar tunnelen. Den er lang, veldig lang må vite. Det hjelper å tenne noen lys, ok da, og ikke nok med det, i år er det en hel ekstra februar dag, pokker what!
Men de fleste av oss kjenner også noen som alltid er i godt humør, møt vinter nyteren. «Jeg bare elsker snø, kulde og det herlige sorte lyset», #NOT. Som helt fin-fint klarer å se det gode og morsomme i enhver situasjon. Som aldri synes å la seg overvelde eller kjede av hverdagens trivialiteter og grå monotonitet. Fellesnevneren? De velger å være lykkelige, men er ekstremt slitsomme.
Bare overse disse fanatikerne, husk at vinteren bare gjemmer på en vår!
Jeg pleier å si: Alt består av 50 prosent drit og 50 prosent godt. Hva vi ønsker å fokusere på er opp til oss. Når livet blir mørkt og dystert og de vonde følelsene tar litt for stor plass er det viktig å gi dem rom. De er jo der av en grunn. Men samtidig som jeg forsøker å se hva de egentlig handler om og jobber med endring trenger jeg å lyse opp tilværelsen der og da.
Da tar jeg på meg mitt andre brillepar og forsøker å gjøre meg selv klar over alt det gode som hele tiden finnes der. For eksempel liker jeg ikke at jeg får mindre dagslys – men jeg elsker levende lys og får mer tid til å nyte det. Jeg liker ikke at det er kaldt og å fryse – på den andre siden har jeg god samvittighet når jeg går litt i hi og ikke er så aktiv som i sommerhalvåret.
Så da så… bare utfordre meg vinteren, du skal tape, jeg vinner og stearinlysene skal i søpla, jeg må bare unngå stearinlys-skam når solen vender tilbake.
Godt lys ønskes!
Bjørn Wiik, nå har vi den mørkeste tiden, januar 2020.