En god venn minnet meg for mange år siden på følgende geniale kinesisk ordtak, kanskje gammelt men aldri utdatert. Ordtaket som sier at man skal eie maks 5 ting. Hvis du har mer, eier tingene deg. Eller var det kanskje 7 ting, samme det. Ordtaket gikk helt i glemmeboken. I mange år lot jeg meg fenge i å eie ting, større hus, mer ting og masse jordisk gods! Ups, da sitter du plutselig i edderkoppnettet. Veien ut kan være lang, og smertefull. Det skal du få høre mer om.
EIER DU FLERE ENN FEM TING, er det tingene som eier deg, ordene kom tilbake og banket på i hjernen og bevisstheten min, oftere og oftere. Lar vi tingene ta over, lever vi et ufritt liv. Å leve uten ting er nødvendigvis ikke et mål, men å ha et bevisst forhold til tingene er en stor fordel!
Jeg lot som sagt livet mitt bygg opp med masse ting, større og større hus, en bil ble til to biler, småbruk og finere og finere ferier. Det skulle ikke mangle noe. Det rare var at jeg ikke ble mer lykkelig. Tvert imot fikk jeg mer ansvar, flere flate kjedelige gjøremål, og vips mistet jeg kontrollen over livet til «tingene».
Alt over fem ting koster også tid og penger. Alt vi ikke finner og må bruke ekstra energi for å finne, er tidstyver i livet vårt. Samlinger er også støvsamlinger, og da skal man helst ikke ha støv på hjernen, i hvert fall ikke hvis man har andre interesser og plikter i livet. Alt man eier, har verdi, og jo mer man eier, desto mer er man antakelig opptatt av og bekymret for verdiene. Så forsikringspremien øker, og man må naturligvis (for sikkerhets skyld) installere alarm og engasjere vaktselskap, samt bygge på og sette opp dobbeltgarasje for å få plass til alt. Med de kvadratmeterprisene vi har på boliger i vestlige land, betyr dette mye dyr lagerplass!
Jeg måtte ta et oppgjør, jeg valgte endring og å forandre livet mitt. Det er ikke en tilfeldig beslutning eller noe å gjøre ved et innfall. Mesteparten av tiden når vi snakker om viktige endringer, snakker vi om en handling av nødvendighet, overbevisning og fremfor alt mot, mot kan ta tid, det er mange konsekvenser som skal gjennomtenkes.
Noen ganger har vi ikke annet valg enn å gjøre det – bytte vår ham, trekke opp våre røtter og se etter nye horisonter. Vi må starte på nytt og finne balansen mellom behov og prestasjoner, mellom begjær og oppførsel.
Det ble til at jeg måtte lage en mental liste, et forsøk fra min side å lage en liste på «ting» jeg trenger og deretter analysere behovet. Jeg har ikke tatt med åpenbart nødvendige ting som en plass å bo, seng, klær, mat og saker som betraktes som nødvendig for livsopphold. Men jeg ville fra 400 kvm så langt ned i størrelse for å minske ansvaret og ikke minst verdikravet om inntekt, eier du mye må inntekten være høy og livet fanger deg. Som i og for seg er et tolkningsspørsmål det også, men.. la gå.
Jeg har kjent på meg at hvis jeg hadde vært i en slik situasjon, så ville det i hvert fall ha kommet noen «Albert Åberg»….»jeg skal bare…» Sånn kan jeg ha undret noe over om jeg har forvaltet den tilmålte tiden på jorden optimalt nok. Det går litt i bølger men dann og vann tar det meg at kanskje skulle jeg ha gjort noe helt annet enn det stykke arbeid som tar hoveddelen av hverdagen. Sånn sett kjenner en jo på at «jobb og inntekt bidrar mye til å eie meg»…og da…av og til …irriterende mye.
Jeg husker at min far oppsummerte livet sitt noenlunde slik…at han hadde hatt et godt og meningsfullt liv, men at han kanskje ikke alltid hadde tatt de optimale (som gjerne er risikopregede) valg. Vi har jo familieforpliktelser og dessverre finnes det noen historier om familier som har tatt opplevd optimale valg som bruker store deler av det påfølgende liv til å reparere konsekvensene. Slik sett er nok trygghet vesentlig for de fleste.
Så etter en prosess da jeg kan telle mine eiendeler på en hånd dukket også en livsdrøm opp. Ny livskjærlighet, nye perspektiv. Drømmen kom til meg, følg meg på følgende tankedrøm. Solen går ned bak de slitne små nabohusene, og legger nøkkelen i døren på mitt egent galleri. Jeg drikker et glass av min fantastiske hvitvin, mens jeg lytter til klassiske symfonier på en litt skurrete DAB+ radio. Jeg venter på at en pianist skal komme å spille på mitt egen flygel. Det eneste som overdøver musikken, er den intense skrikingen fra en milliard måker. Det er tidlig sommer. Varmt, frodig og hjerteskjærende fint. Jeg ser meg selv utenfra, og kjenner at lykken ikke eier skygge eller brist av noe slag.
Ja jeg vet, det er en jobb som skal gjøres. For at man skal kunne lykkes som gründer eller overta et livsverk kreves det mye. For at man skal kunne lykkes i å starte for seg selv kreves det en genuin interesse og lidenskap for det man holder på med. Jeg har alltid hatt en interesse å grave i komplekse utfordringer og bygge nye initiativ til å gi folk mulighet til selvhjelp og utvikling. Jeg tror også at alt som er lystbetont er en glede, og glede seg selv da er drømmen og fremtiden.
En av mine forbilder, Winston Churchill sa veldig sterkt at det å forbedre seg er å endre seg, og det å være «perfekt» er å ha motet til å endre seg ofte.
Bjørn Wiik, bare fem ting og snart et galleri også…men ok, desember 2019.
