Tenk deg følgende tankeeksperiment, du står på scenen i en teater oppsetning. Forstillingen heter «ditt liv». Du skal både se bak, – og fremover. I salen sitter alle du har passert på din vei, og de du skal møte på resten av reisen, spennende!
Hvordan ser du deg selv noen år fram i tid? Litt eldre, men ellers omtrent den samme som nå? Dersom det er svaret, er du i godt selskap. Likevel tror jeg du tar helt feil. Jeg tror vi forandrer oss hele tiden, fra dag til dag. Jeg tror at menneskehjernen har en begrenset evne til å se for seg endring. Det er enklere å forestille seg at alt vil fortsette som før enn å forestille seg hopp ut i det ukjente. Det er så trygt å stå stille, helt stille, men jeg tror ikke vi kan det.
Hver person som har opptrådt i mitt liv, er en karakter i historien min. Personen jeg er i dag er virkelig en samling av de store og små tingene de har gitt meg – inkludert deres tid.
Jeg tror på mange måter at jeg blir et avtrykk av alle jeg har møtt på veien, og alt jeg har opplevd eller? Det faktum at alt som passerer gjennom livet mitt etterlater sitt merke, betyr ikke at det alltid er hyggelig og positivt. Noen ganger er jeg heldig og går sammen med noen som fyller meg positivt, men andre ganger kan jeg støte på noen jeg ikke ønsker at skal gå sammen med meg eller slippe inn i historien min, men jeg må det likevel. Selv om de jeg ikke hadde ønsket å gå sammen med i ettertid gjør at jeg virker dum?
Sett med et annet perspektiv, på en eller annen måte får alt som skjer meg til å vokse. Enten de er positive erfaringer og magiske møter eller negative erfaringer og ubehagelige farvel. Alt som skjer bidrar til historien min, inkludert negative ting. Tross alt, uten dem ville jeg ikke vite hva jeg vil ha i mitt liv. Jeg som menneske er i stadig utvikling, heldigvis og både meninger, innhold og mål forandres. Det er som verdensrommet, jeg utvides og livspåfyllet gjør meg både kloke og dummer, samtidig, men aldri ferdig utviklet.
Jeg forstår og har innsett at hver gang jeg møter noen, eller jeg befinner meg i en ny situasjon, oppdager jeg en helt ny del av meg selv. Mine relasjoner viser meg mer om hvordan jeg er, enn hvordan de er, og det samme skjer når jeg gjør nye ting. Det er en ekstraordinær ting å tenke på!
I livets endringsprosess endres vi, og jeg. Et tegn om du er i et forhold kan være at du ikke lenger føler en glede knyttet til å komme hjem til din utvalgt. Det er et sikkert tegn på at forholdet bør avsluttes. Det kan for eksempel hende dere har utviklet dere i ulike retninger ettersom årene har gått eller at forholdet har dødd ut. Noen ganger vil det altså være best for begge parter å gå hvert til sitt, for å gi kjærligheten en ny sjanse med en annen som man kanskje passer enda bedre sammen med.
Og kanskje får du oppleve det samme som meg, å finne livskjærligheten. Hva det er, du vet det når du finner det. Vær sikker! Kanskje gir livet deg også en visshet på veien som gir deg ny visdom om personen eller personene du endret kursen fra.
Bjørn Wiik, litt klokere enn for litt siden, enda mer klokere enn for et år siden, november 2019.
