Det finns et gammelt kinesisk ordtak som sier at skadet hun trekker seg unna for å få fred og dø i stillhet. Det er forøvrig godt kjent at individer i dyreverden gjerne trekker seg langt unna både artsfrender og mennesker når de føler seg svak, eller dårlig.
Nå har kanskje ikke Raymond Johansen (Ap) og Lan Marie Berg (MDG), byråd for miljø og samferdsel trukket seg unna, selv om de kanskje burde funnet en plass litt utenfor det offentlige søkelyset. Siste uken kom det informasjon om nye brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune. Siden 2013 er det registrert 65.000 slike tilfeller i sykehjems etaten.
Det føyer seg inn i rekken av avsløringer om brudd på arbeidsmiljøloven i etater i hovedstaden. Nesten 100.000 brudd på arbeidsmiljøloven er avdekket. De siste fire årene har kommunen vært styrt av et rødgrønt byråd. Som i dag etter å ha fått fornyet tillit la frem planen sin for hovedstaden.
De tre partiene som skal styre hovedestaden de neste fire årene slår også fast at det kun er kommunen eller ideelle som skal drive alle sykehjemmene i kommunen innen 2023. Som en garantist for de ansatte og beborene, jeg kan kjenne en «trygghet» etter de siste fire årene? Glemte jeg også treplantingsdugnad, 60 km/t fartsgrense på hovedveiene samt vanskligere å parkere og dyrere. De tre siste punktene, tja vi får den politikken vi har valgt.
Denne gangen er det «heldigvis» ikke en privat aktør som står bak avvikene, men Oslo kommune selv. Heldigvis fordi, hadde dette vært en privat aktør ville media garantert har fylt både nett, papir og linjert fjernsyn med mer eller mindre nyansert informasjon. Så hadde det fått konsekvenser, en syndebukk mens det i kommunal regi får mye mindre oppmerksomhet og ikke minst er det sjelden det får menneskelig leder konsekvenser. Lederen bare roper nedover, til neste nivå som sender ansvaret enda lengere ned, og til slutt blir det borte!
Synd, veldig synd fordi de som rammes av avvikene enten det er brukere, eller ansatte blir utsatt for det samme.
De nye avsløringene står i skarp kontrast til behandlingen av for eksempel Veireno-sjef Johnny Enger fikk etter at hans selskap ble tatt for brudd på arbeidsmiljøloven. Da gikk byråd Lan Marie Nguyen Berg ut i alt av media og var skikkelig forbannet. Det var egentlig ikke måte på hvor ille det var, og media henge seg på, slik jeg oppfattet det mer eller mindre nyansert, farlig.
Arbeidstilsynet svarte resolutt med å anmelde Veireno til politiet. Det sentrale spørsmålet nå er om Arbeidstilsynet gjør forskjell på en privat og en offentlig aktør, eller om tilsynet gjør det eneste naturlige og følger opp lovbruddene med en ny politianmeldelse.
Det er viktig at Arbeidstilsynet ikke medvirker til et inntrykk av at de er harde mot de private, men milde mot sine kolleger i det offentlige.
Da Veireno ble anmeldt, var Veireno-sjefen desperat etter å løse hovedstadens søppelproblemer. Samme desperasjon kan knapt unnskylde de nærmere 100.000 lovbruddene i de kommunale etatene.
I tingretten ble Veireno-sjefen dømt til ett år og tre måneders ubetinget fengsel, men dommen ble redusert til ni måneder i lagmannsretten. Dommen vil bli anket til Høyesterett fordi Veireno-sjefens forsvarer mener at bot holder i denne saken.
Loven skal og må være like for alle, offentlig eller privat. Et brudd er et brudd og konsekvensen må være likhet for loven. Om det strafferettslige ansvaret skal være ulikt er jeg redd for konsekvensene.
«Hunden» lider, hunden skammer seg og er kraftig skadet. Alle avvik går utover en tredje part, enten de ansatte eller brukere. Derfor blir det spennende å se fremdriften nå samtidig som vi ser at media Norge ikke gir sakene den samme oppmerksomheten som om avvikene var knyttet til en privat aktør, det er synd.
Bjørn Wiik, oktober 2019.
