Når er det nok, når er det du føler for å smelle håndflaten i bordet å skrike ut…nei nå altså! Nå er det nok fordømmelse. Nok moralisme. Nok synsing. Nok nedsnakking. Min plass i livet er nå, fylt med min erfaring og livsvisdom. Jeg er en del av generasjonen som har fylt opp tiden etter babyboomers med streben etter å være bra på alle plan.
80 – tallet med kald krig, tennissokker, skulderputer og Stressless. Veldig mye av den teknologien som vi er opptatt av i dag, begynte å komme den gangen. CD-spilleren begynte å gjøre sitt inntog på åttitallet, folk kunne låne VHS moviebox’er på filmsjappa, kiosken eller på filmsenteret, og med Commodore 64 og IBMs pc’er kom datamaskinen inn i folks hjem.
Da vi gikk inn i åttitallet, var vi veldig redd for Orwells samfunnsvisjon, med storebror som ser deg. Det var kald krig, opprustning og fare for atomkrig. Og så ble det bra gøy, før det plutselig tok slutt igjen og åttitallet ble litt teit. Men nå er 80 – tallet historie, så kort siden, men allikevel så lenge siden!
Jeg er også en del av generasjonen som opplever et tungt krasj av «tunge» trender samtidig. Eldrebølge. Velferdssamfunn under press. Politisk polarisering. Og klimakrisen. Det grønne skiftet vil kreve at vi tar modigere valg.
Vi må være ærlig på at dette er en omstilling vi alle vil kjenne på kroppen. Sektor etter sektor må kutte utslippene sine, lokalt og globalt. Nå må vår generasjon være sitt ansvar bevist, nå er det tiden for å innse og handle. Men ikke med panikk, nyansert forståelse og omstilling og endring, ja!
Husk at omstilling og kutt er «ferskvare». Det kunden sto i kø for i går, er noe helt annet i dag, i morgen, om 5 år. Det har både Kodak, Nokia og andre produsenter fått erfare. Hva ville skje hvis etterspørselen etter nordsjøoljen opphørte i morgen? Ekspressomstilling… ja!
Det viktigste for meg er at vi faktisk kutter utslipp, ikke bare flytter dem til andre steder. Verdens befolkning vokser hvert år, og etterspørselen etter energi er enorm. Vi må sikre at behovet ikke dekkes av kull fra Polen eller Kina, men at vi får et hopp over til andre og fornybare energikilder. Jeg ser ofte at vi går for lokale forbud, og dermed flytter «problemet», ut av syne ut av sinn. Farlig, og dumt!
Da må vi bruke kompetansen, menneskene, teknologien, og ikke minst inntektene vi får fra oljenæringen (som fortsatt skal vare i mange år) til å utvikle nye grønne arbeidsplasser og klimateknologi i Norge. Det vil være en stor konkurransefordel i årene fremover!
Jeg mener vi er godt i gang, heldigvis. Vi har både kompetansen, forutsetningene og motorkraft til å lykkes med den omstillingen som er nødvendig i dette landet. Men det vil kreve at kommuner, næringsliv, og ikke minst vi som arbeidstakere omfavner endring og omstillingsprosesser der vi er. Hvis ikke er det bare et spørsmål om tid før andre lykkes bedre, tar over ledertrøya og leverer de nyvinningene folk vil ha.
For ja, det er enkelt å kutte utslipp, det er bare å skru av knappen i fabrikken. Men da stopper samtidig utviklingen. Grønn omstilling for meg handler om å frikoble økonomisk vekst fra økte klimautslipp. Vi skal løfte folk ut av fattigdom og sikre energi til mennesker som fortsatt lager mat foran åpen ild i verden.
Samtidig som vi når klimamålene nasjonalt og globalt, og skaper nye grønne arbeidsplasser. Det er vinn vinn.
Bjørn Wiik, oktober 2019.
