Etter mange år i mange bransjer og i flere typer stillinger slår det meg at jeg fortsatt i kontakt med «innovative» bedrifter blir møtt med, sånn gjør vi det her, sånn har vi alltid gjort det, slik skal vi også gjøre det!
Hvordan skal og kan man skape innovasjon og fremdrift hvis man mener alt man har gjort er rett, og hvis man mangler evnen på å tenke nytt? Nye tanker gir nye muligheter, og løsninger. Men hvordan er det nå man skaper nye tanker om man ikke lytter og er åpne for nye løsninger, og tanker?
Altså, ”tenk nytt”! Har du hørt den før? Vel, det er så indoktrinert at det sitter såpass at du kanskje har glemt det! Det jeg mener er at man selvsagt ikke har glemt det, men det er fort at ting blir en vane eller en rutine, som igjen gjør at man kanskje ikke tenker ANNERLEDES nok.
Eksempel, hvilken bedrifter lykkes om de ikke endrer seg, eller tenker nytt? Skal man skape noe nytt, må handlinger og tankesett endres. I ytterste konsekvens blir det styrt avvikling, det kan ta tid men «stupet» vil komme nærmere og nærmere, og enda mer sikker blir man på at man ikke skal tenke nytt, pussig!
Så hva er vitsen med å tenke annerledes? Svaret vet vi selvsagt, men tenker og handler vi slik vi behøver for å få til fornying for oss selv og bedriften? Fornying eller innovasjon om vi vil, handler for meg hele tiden om å være i bevegelse. Alt endres stadig raskere i verden og kompetanse og tankekraft bygges i et høyt tempo.
Det vi sovnet med i går er ikke det samme som vi våkner med i dag!
Hvordan legge forholdene best mulig til rette for at nye tanker kan tenkes? Ja, hvordan skaper vi en kultur for innovasjon? Det som er viktig, men lett å glemme er den menneskelige dimensjon, som ofte kan få for lite fokus.
Når vi har fått med den menneskelige dimensjonen, er det lett å glemme hva som påvirker og stimulerer mennesket. Vi må ta hensyn til hvordan vi mennesker blir kreative. Hvordan vi påvirkes av omgivelsene og sansene, for at hjernen skal frigjøre seg fra det trygge og kjente, og utforske nye områder.
Hvordan skaper man kreative løsninger om nye løsninger ikke kommer frem?
For det er jo gjerne slik at vi er supermotiverte når vi starter i en jobb, men så dabber det av etterhvert. Noen ganger blir motivasjon og engasjement så godt som borte kanskje på grunn av repeterende, og kjedelige oppgaver, men som oftest «drepes» motivasjonen av kulturen, eller ukulturen i bedriften der forslag til endringer blir ledd bort, og nye ansatte settes i «buret slik gjør vi det her» farlig, farlig! Det er da du ikke vet helt hva du gjør på akkurat den arbeidsplassen lenger.
Det er en leder utfordring, det er en topplederutfordring. De fleste ledere løper og tar seg ikke tid til å stoppe og lytte ordentlig. Hva er det «du» sier, hva mener du? Hvilken verdier ønsker du å endre, hvorfor og hvordan.
Men de må skjønne hvilke verdier de ansatte representerer, hvis ikke kan de ikke motivere. Hvis din nærmeste leder gir deg trygghet, inspirasjon, entusiasme og ansvar, altså følelsen av å kunne bidra med noe på arbeidsplassen, skaper det engasjement, det motsatte er å fortsette som før. Da er nyansatte, og annen kompetanse verdiløs.
Hvis en bedrift har en svak nyskapningskultur, er den ofte preget av selvgodhet, man kritiserer aldri oppover selv om man har gode observasjoner og argumenter. I den grad du forteller det til noen, så er det ikke oppover. Kostnadene ligger nemlig i å kritisere oppover, ved at det straffer seg eller du tror at det straffer seg. Det gir vanligvis ikke noen kostnader å kritisere nedover.
Motsatt, hvis en bedrift har en kultur der man allment ser seg tjent med å si fra hvis de har gode observasjoner og gode argumenter, har de en tydelig ytringskultur. Alle føler at de kan gi tilbakemeldinger, både oppover, sideveis og nedover. Uavhengig av hva leder over og toppsjefen mener, og selv om det innebærer at ledelsen blir kritisert.
Så å være så forelsket i alt man har gjort og gjør uten å være åpne for nye innspill blir en selvforsterket ego forelske som gjør at man står på stedet hvil, og sakte men sikkert sakker akterut. Så hvor farlig er det å lytte på nyansatte, være åpne for andre innspill og hvor mye glasshus kan man tåle å sitte i før man bare er omgitt av nikkedukker og kollegaer med innavl, som oftest har den samme bakgrunnen, og mener det samme.?
Men det er selvfølgelig trygt å stå stille, ingen innovasjon og bevegelse, men lite lurt…. Heia endring og rebeller!
Bjørn Wiik, juni 2019.
