Begrepene «velferdsprofitører» og «privatisering» er ikke problemene – men hvem som bruker de, og hvordan de brukes som propaganda i en «skitten» kamp. Ifølge Det norske akademis ordbok er en profitør en «person som utelukkende interesserer seg for egen profitt». I Store norske leksikon er definisjonen «en som skaffer seg uberettiget profitt». Bokmålsordbokas forklaring er en «person som skaffer seg fortjeneste på umoralsk vis.»
Propagandaen forteller om «asylbaroner» og «barnehagekonsern» som henter rekordhøy privat profitt fra felles velferdsmidler. Så hva er likheten mellom en klimafornekter, en velferdsprofitør, en asylbaron, en monstermast, en godhetstyrann og en naver? Ikke all verden, vil du kanskje si, men jo: de har alle et navn som de ikke ønsker seg, en tittel pådyttet dem av smarte debattanter som trenger nyord for å vinne en politisk diskusjon, drevet av propaganda.
Propaganda er bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. Propaganda formidler ofte koder for enkle handlingsvalg – det gode mot det onde, det kloke mot det dumme – og gjerne på en slik måte at det gjør det vanskelig å komme med nyanser og motforestillinger. Men faktaene endres aldri, og jeg tror heldigvis at «propagandamafiaen» avslører seg selv, heldigvis.
Når man så bruker uttrykket velferdsprofitører i propaganda om private som selger helsetjenester og blander inn privatisering blir bruken og utrykkene svært negativt ladet. Når man legger til at ordet profitør er et uttrykk som forbindes med dem som samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig, og tjente på det, er misbruken og oppfattelsen komplett feil.
Det er ikke bare grovt usaklig, men massivt villedende å gjøre moderate privatiseringsforslag til den store trusselen mot robuste, offentlige helsetjenester.
Men vis man mener at det prinsipielt problematisk at noen tjener penger på en offentlig oppgaver, og at staten skal drive alle velferd og at private og offentlige ikke kan, eller skal utfylle hverandre. Så si det da!, og ikke angrip lovlige selskaper som lever på anbud og med ansatte som ønsker å gjøre en jobb, og en innsats for felleskapet. Slutt også med ordspillet som skader alle, i alle fall er det ikke positivt for alle som ønsker velferd og gode helse, – og omsorgstjenester.
Private aktører må selvfølgelig tjene penger, ta ut utbytte og levere positivt bunnlinje. Husk at private aktører ikke får overføringer, og kan dermed ikke levere minus år etter år. Er dette et problem?
Når mange private aktører tjener store penger på drift av barnehager, helsedrift eller barnevernsinstitusjoner er det sannsynligvis fordi konkurransen er for dårlig. Det offentlige må bli bedre til å drive effektivt med god kvalitet. Det offentlige må bli bedre til å tenke nytt og til å rekruttere og utvikle de beste medarbeiderne. Og vi må legge tilrette for større konkurranse hvor god kvalitet, nye løsninger og kostnadseffektiv drift står i fokus. Da blir det også vanskeligere for private aktører å tjene så godt.
Men det er ikke et problem at de tjener godt. Det betyr bare at de betaler mere skatt til fellesskapet i motsetning til offentlige aktører som naturligvis slipper dette. Og det betyr at man stimulerer til å finne nye og bedre løsninger som gir et bedre tilbud for alle som trenger det samtidig som kostnadene holdes nede, YES!
Om noen få år er en ny generasjon klar på verdens scene. Det er mer enn 2,5 millioner Generasjon Alphas som blir født globalt hvert år. Når de alle er født (2025), vil de telle nesten to milliard. De begynner snart på skolen, og vil være den mest formelt utdannede generasjonen noensinne, den mest teknologiske generasjon noensinne, og globalt den rikeste generasjonen noensinne.
Generasjon Alpha er en del av et utilsiktet globalt eksperiment hvor skjermbilder ble plasseres foran dem, de lærte å bruke sosiale medier før de kunne snakke, og mens de ennå brukte bleier. DNA-et er ustrakt bruk, og forståelse av entertainere, og pedagogiske hjelpemidler. De ble født fra 2010, året iPad ble introdusert, Instagram ble opprettet og «app» var årets ord. 2010 det virker som et helt liv siden.
Teknologi var åpenbart en avgjørende faktor for tusenårene, og har vært enda mer viktig for Generasjon Z (Snapchat, iPhone, Twitter, Instagram). Hvor mye mer teknisk-intensiv kan livet til Generasjon Alpha-medlemmer muligens bli? Svaret er ja, selv om vi ikke vet hvilken plattformer de kommer til å bruke, det vi vet er at fremtiden vil endres, og andre sosiale plattformer og dialogverktøy vil komme.
Hva vil generasjon Alpha mene om private kontra offentlige vet vi ikke sikkert, MEN det er grunn til å tro at de ikke vil skjønne problemet. Det er ikke hvem, men hva som leveres, og til hvilken pris! Altså, jeg trenger noe nå, det skal være tilgjengelig og kvaliteten skal være førsteklasses, her og nå, hvem som leverer det er helt underordnet! Heia fremtiden, og tanken på at propagandaen i de norske velferdstjenestene tar slutt, det likes.
Bjørn Wiik, mars 2019.
