Når du stiller deg selv de riktige spørsmålene kan du endre måten du tenker om deg selv og livet ditt. Tenk etter, har du noen gang fått et spørsmål som betyr mye for deg? Har akkurat det spørsmålet fått det til å endre fokus? Eller at det har blitt sagt ting til deg som du husker for resten av livet, – som har formet deg som person? Vi har så mange valg, og muligheter i livet, at det er lett å gå seg vill. Jeg tror vi må finne grunnfjellet i oss selv, så blir det lettere å velge riktig, og ikke minst finne de rette spørsmålene.
Jeg tror at grunnen til at vi er så opptatt av å velge rett, er at vi ikke alltid er villige til å ta konsekvensene av beslutningene viss vi føler valgene blir feil. Vi liker ikke å måtte ta konsekvenser vi ikke hadde kalkulert med. Vi liker ikke når det ikke går som vi hadde tenkt. Vi lever jo i en verden der vi har mulighet til å eksperimentere med den vi er. I stedet for å lete etter svar inni oss selv, griper vi tak i trender vi ser rundt oss og prøver oss frem. En stund er det lavkarbo som gjelder, så skal vi sykle Birken, bli interiørarkitekt eller være hjemme med barna og bake cupcakes.
Jeg får ofte spørsmål som har formet meg som menneske, mange ganger. Det jeg husker best og det som har preget meg i langt tid er følgende, «hvor henter du all energien fra, hvordan og hvorfor er du (stor sett) alltid i godt humør?» Plutselig var dette for meg et viktig spørsmål, eller faktisk to spørsmål som har vært med på å endre livet mitt.
Hva mente vedkommende egentlig her. Jeg måtte gå inn i mitt reaksjonsmønstre som var blitt til forventninger, eller grunnleggende antakelser om meg selv. Alt vi har opplevd tidligere blir lagret i kroppen vår, og dette påvirker vår atferd, som vi drar med oss inn i lignende situasjoner senere.
Når du formulerer spørsmål, må du prøve å finne ut hva slags svar spørsmålet vil utløse. Noen spørsmål søker en bestemt type svar – et som samsvarer nøyaktig med spørsmålet som ble stilt. Kunne faktisk min energi og humør bli selvutslettende, bare et reaksjonsmønster uten substans og selvutslettende som en ytterste konsekvens? Med andre ord, som alltid hadde samme reaksjon selv i sårbare situasjoner der reaksjonen burde, og jeg personlig følte fortvilet.
Bli med noen år tilbake i tiden. Skoleåret ebbet ut. Tiden på ungdomskolen var snart omme. Det var på sin plass med noen store ord fra en klok og dyktig lærer: «Jeg misunner dere ikke disse årene som kommer nå, med alle de viktig valgene», sa han. Han tenkte på utdannelse, på valg av ektefelle, livsvalgene som alle før eller siden må gjennomføre. Disse livets store veikryss som legger føringer herfra, og ut. Valgene du kan komme til å prise deg lykkelig for, – eller riste på hodet over når du kommer på bedre tanker.
I ettertid har jeg tenkt at læreren min fikk både rett og urett. Han fikk rett i at livet skulle handle om det å velge. Men hvilke valg! Det er jo ikke lenger sånn at du sitter i «saksa» hvis du velger feil utdannelse, kjæreste eller livsvei, heldigvis.
Hvor mange har ikke hørt om jakten å finne den rette? Hvordan finner vi den personen og er det bare den ene som er rett for oss? Er det slik med valg at det finnes et rett valg og alle andre er feil? Det finnes så utrolig mange gode råd på nettet om alt fra, hvordan velge rett utdannelse, til de mindre tingene som å velge riktig hund. Og hva skal vi tro på? Hvem skal vi høre på? Hvem kan fortelle oss hva som er rett for oss?
Hvor ofte tenker du annerledes? Vi har en tendens til å tenke ut ifra et «mikro- perspektiv» og glemme det store bildet (makro-perspektivet). Dette kan føre til en rekke dårlige antagelser som resulterer i dårlige utfall. I en kreativ prosess føles dette som at du står fast og ikke kommer noen vei. Ved å tenke på problemstillinger ut ifra både et makro- og mikro- perspektiv, strekker og vrir du oppfatningen din av et problem mye mer. Det kan først føles desorienterende og frustrerende, men hvis du har fokus på konteksten og essensen av ideen din sett fra «det store bildet», kan du fort oppdage nye perspektiver som du ikke hadde oppdaget hvis du ikke hadde utfordret tankene dine.
Livet venter ikke på deg. Livet er noe som skjer med deg akkurat nå, her og nå. Ting skjer akkurat nå. Muligheter kommer stadig, som om de var tog på tur til stasjonen din. Men pass på! Kanskje stopper de aldri der igjen! Ikke utsett den lykken du fortjener i dag til i morgen. Vi har behov for å lære å leve i nuet.
Dette kan være sant for noen mennesker. Men hvis det er en ting som karakteriserer verden rundt oss, er det usikkerhet. Noen ganger får de som strever mest ikke alltid det de ønsker. De som strever mest med å «så» er ofte de som ender opp med å høste minst. I hovedsak bruker mange av oss halvparten av våre liv på å vente på «noe» som aldri vil skje. På denne måten «fortynner» vi våre håp og forventninger mens vi venter for evig på svarene til våre drømmer.
Jeg måtte få svar på spørsmålene, det kunne hjelpe meg å finne løsninger på spørsmålet og indirekte utfordringer, og bryte mitt gamle reaksjonsmønster. I tillegg kan spørsmålene brukes til å finne enkle løsninger på å utvide min oppfatning av meg selv, eller slik omgivelsene rundt meg ser og oppfatter meg.
Hva er dine rette svar? Kan det være å ha nære relasjoner, og å ha en følelse av å være i et fellesskap med noen få andre. Kanskje litt på kjærlighet? Så er det selvfølgelig helse. Men viktigst, du vil gjerne være nyttig og bidra med et eller annet formål utover deg selv?
Det å spørre seg selv de rette spørsmålene er en enkel teknikk man kan bruke til hjelp for å snu tankegangen. Hva vi tenker om oss selv påvirker hvordan vi oppfatter en situasjon. Vi er ikke alltid bevisst våre tankemønstre, og hvordan dette påvirker vår atferd.
Mennesker, du og jeg, kan tro at den de er i dag, stort sett er den de kommer til i være i morgen – på tross av det faktum at de ikke er den samme som den de var i går, tenk på det!
Bjørn Wiik, mars 2019.
