Har du som meg ofte truffet mennesker, enten i jobbsammenheng eller privat, eller kanskje bare på bussen, flyet, eller passert de raskt på gaten. Mennesker som du umiddelbart føler en sjelekontakt med. Uten å veksle et ord, bare med å kjenne på en udefinerbar energi?
Som oftest kjenner du det bare helt kort, en udefinerbar energi, som oftest bryr ikke hjernen seg om det, men prøv en dag å gjøre korte stopp når du kjenner at du er akkurat der, når et ukjent menneske plutselig gjør inntrykk. Jeg skal love deg mange god opplevelser, og kanskje noen nye bekjentskaper.
Vi og de andre, rett og galt, velkjent og fremmed. Vi mennesker har en sterk tilbøyelighet til å dele inn og gruppere, sette andre i bås og skape fordommer mot det ukjente. Det er en atferd som påvirker mange beslutninger vi tar og holdninger vi har, og som har alvorlige konsekvenser for sameksistensen med andre mennesker.
Min erfaring er ofte at i møter med mennesker ser man først bare en liten flik at et liv. Det er som å se deler av et maleri. Først ser du bare øverst til venstre, der skinner solen, resten er sladdet. Du tenker glede, sommer og sol. Når du får se det hele er resten av bildet to mennesker som skyter på hverandre i en intens krigssituasjon. Altså det du ser først skifter helt karakter. Slik er det også i møte med mennesker, sjelden er ting slik du tror, vi er individer med en konto fylt opp med plusser, og minuser, nam nam 😊
Er vi blitt sosiale kløner? Påvirkere sosiale medier oss negativt slik at vi ikke ser den daglige energien som flyter mellom oss? Det har gått tilbake med tidligere tiders omgangsformer og høflighetsformer i vårt land. Utlendinger som i dag slår seg ned hos oss stusser over fraværet av de små vennlighetsritualer som i andre samfunn letter omgang mellom mennesker. Ikke bra!
Vi endrer oss, og i livsreisen skjer det ting. Det opplevde jeg når jeg så den svenske filmen «Så som i Himmelen» (2004). Filmen kan ikke kalles annet enn en suksess, og for meg gjorde den uutslettelig inntrykk. Filmen beskriver akkurat det jeg ønsker å formidle. Mennesker er sjelden det du ser først, det ligger mye mer lagret, og livene de lever trenger ikke å være det de ønsker.
Vi vet at hvert menneske har et enormt behov for å bli sett og bekreftet. Burde vi ikke da øve oss på å møte andre mennesker med utadvendthet, nysgjerrighet og åpenhet? For om jeg ønsker en forandring, må jeg jo begynne med meg selv.
Jag har aldrig glömt vem jag var
Jag har bara låtit det sova
Kanske hade jag inget val
Bara viljan att finnas kvar
Kanskje skal vi bli mer åpne for den gamle gode gjestfriheten. Vi ser deg, vi viser deg respekt, vil bli kjent med deg og forventer gjensidig tillitt. Gjestfrihet kan i dette tilfellet sees på som et «forebyggende» tiltak for å avvæpne den potensielt farlige fremmede.
Tidlig etnografisk materiale fra tradisjonelle samfunn rundt omkring i verden beskriver en rekke kulturelle mekanismer hvis hensikt det er å ufarliggjøre fremmede ved å plassere dem i en strukturell posisjon hvor de blir bundet av moralske forpliktelser overfor vertskapet og dermed er fratatt muligheten til å skade verts samfunnet. Gjestfrihet er 100% basert på gjensidig tillitt.
En god venn av meg pleier å si at folk trekkes mot det de forstår minst av. Jeg vet ikke om det stemmer. I mange sammenhenger tror jeg tvert imot at vi trekkes mot det vi gjenkjenner, forstår og mestrer. De korte glimtene av energi når vi møter fremmende mennesker er kanskje likhet som møtes. Likhet som medfører oppriktig nysgjerrig for å se mer, for å bli enda bedre kjent.
Jeg tror om vi bruker muligheten til å se mer, høre mer og ikke minst stoppe opp når vi kjenner «energiflørten», da tror jeg det er nøkkelen til en annen type livskvalitet. Du kan leve det livet du ønsker å leve, for mulighetene er ofte mange flere enn du tror, tenk litt over det. Det er et fint arabisk ordspråk som heter «Det er ingenting som er umulig. Det umulige tar bare litt lengre tid».
Jeg tror at jo mer du får realisert deg selv og får kontakt med ditt innerste jeg, desto mer harmoni og fred opplever du. Når det kommer til sjelekontakt tror jeg imidlertid at min venn kanskje har et poeng. En kort energi som framstår som hemmelighetsfull, unnslipper tidvis den skarpeste kritikken, fordi selve mysteriet er tiltrekkende i seg selv.
Jeg har aldri glemt hvem jeg er!
Bjørn Wiik, februar 2019.
