Derfor gjentar vi fortidens tabber.

Våknet du i dag og bare følte lykken strømme gjennom kroppen? Eller var det motsatt, når vekkeklokken (er vel egentlig smarttelefonen din) varslet alarm, alarm, ble du lett irritert og egentlig bare ville sove videre? Siste mulighet var at du egentlig ikke tenke så mye over hvordan du våknet, men bare sto opp og utførte dine faste rutinepreget gjøremål, jeg tipper det siste.

Vi gjør nemlig det meste på autopilot. Som en sjekk, tenk etter om du egentlig husker hva du egentlig gjorde, en sikker måte å finne det ut på er å prøve å huske alt i motsatt rekkefølge. Da vil du mest sannsynlig se at du kun husker bruddstykker, det betyr at du går på autopilot.

Mye av det vi tenker, føler og foretar oss er diktert av ubevisste krefter, jeg kaller det min autopilot. Ubevisste negative mønster kan snike seg inn i vårt mentale liv og ødelegge for oss, men slike livsmønster kan endres. Hvordan?

Tankeeksperiment, vi tar flere tusen valg hver dag – og det er vanlig å tenke seg at vi mennesker styrer oss selv gjennom å ta valg ved å anvende fornuften. Hver gang vi gjør noe, i stedet for noe annet, har det skjedd et valg, men i hvilken grad forholder vi oss til dette?

Ser vi at vi kunne ha gjort noe annet enn det vi faktisk endte opp med? Vurderte vi i forkant at vi kunne ha gjort noe annet? La vi i det hele tatt merke til at det vi tok at valg, og gjorde noe fremfor noe annet? Det er viktige spørsmål å belyse og at et forhold til så vel i privatlivet som i det profesjonelle.

Mange mennesker er redde for å ta tøffe beslutninger, ta en risiko, gjennomføre den vanskelige samtalen, om viktige veivalg eller å forlate gamle verdier (og noen ganger også mennesker). Viljen til å eksperimentere og utvikle morgendagens løsninger må som oftest gjøres nå, og da kan man ikke gå på autopilot.

Det betyr at vi går mye på autopilot og gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner, og vi gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. Vi er ”vanedyr”, noe som gir oss trygghet, men det kan også hindre vekst og utvikling. Derfor gjentar vi også tabber, uten å trekke lærdom av vanene, eller sagt på en annen måte, endre vanene våre og stille om på autopiloten.

Vi, du og jeg gjentar vaner for tenkning, følelser og relasjoner og gjør det vi tidligere har gjort i livene våre. På den måten vet vi hvem vi er og vi vet hva vi kan forvente og det føles på sett og vis trygt. Autopiloten er vår trygge havn og der kan vi ligge godt fornøyd mens livet drar forbi, farlig, farlig! Husk at livet bare er på lån. Vi har kun en kort tid tilgjengelig, plutselig er alt for seint.

Derfor krever endring at vi tar et målrettet og bevisst valg om å skape grunnleggende forandringer. Tenk deg følgende, mange av oss kjenner seg veldig igjen. Nina er salgssjef og jobber med salg og kundeoppfølging. Når hun ser tilbake på siste årets virke, blir hun litt beskjemmet over at så lite av tiden (prosentvis) har gått med til aktiv kontakt, møter, salgssituasjoner og til å følge opp gamle kontakter og kunder (enda hun må innrømme at det er det som er jobben hennes). I tillegg spiser hun nokså usunt, og trener lite men har store ambisjoner. Livet hennes går på autopilot, fra morgen til kveld. Dag etter dag, uke etter uke.

Nina lover seg selv ”å ta skjeen i en annen hånd”. Heretter skal det bare gå en vei. Alt skal bli bedre hun skal gå fra autopilot til endringspilot. Tror vi dette går bra? De dårlige vanene er vonde å vende, hjernen vår søker fort inn på autopilotsporet, sikkert og trygt. Jeg tror Nina ikke lykkes nå, hvorfor? Fordi hun ikke vet hva gevinsten blir. Er det så enkelt?

Hun må nemlig ha en konkret plan, et konkret handlingsmønster og en konkret agenda som hun må repetere hver dag. Og hun må være standhaftig med dette mimimum en måneds tid. Først da kan den nye adferden, vanene, ha fått satt seg, hun vil kunne se fordelene, og ting vil gå «som en lek». Det å endre hjernen fra autopilot, via endringspilot til den nye autopiloten er vanskelig, utfordrende men resultatene er alltid bedre, det skal og må være hovedmotivasjonen, alltid!

Vi burde tenke på, er hvordan vi skal etablere nye vaner. Vanene holder seg selv når vi er slitne og ikke har energi til å oppvise selvkontroll. Skal vi lykkes med å gi endringspiloten kommandoen slik at vi forstår at vanedannelse er at det lønner seg å gjøre den nye adferden lett å utføre, slik at vi repeterer den ofte og den blir en del av vår daglige rutine.

Endring er den nye konstant, det digger jeg, heia endringspiloter og innovasjon!

Bjørn Wiik, februar 2019