Vi skal tilbake til 1970 – tallet, langt mot nord. Der gikk det en liten gutt som var fasinert av ordets makt. Gutten var opphengt i å forstå hvordan noen mennesker greide å formidle et budskap, slik at han ble «revet» inn i en verden basert på ord. Først var han helt oppslukt i måten den lokale presten formidlet det kristne budskapet, kanskje ikke så mye innholdet, men måten han snakket på, måten han greide å gjøre det så levende at det ble bilder i hodet.
Etter noen år fikk den lille gutten som nå var blir litt større den samme fasinasjonen for skuespillere, først gjennom fjernsynsteatret og siden gjennom å se utallige teaterforestillinger,- og filmer, stor sett Norske utover 80, – og 90 – tallet. Gutten var fasinert av ordets makt, enten det var skrevet eller muntlig, kraften i ordene var en fasinasjon. Fasinasjonen var vel at empati kan være nøkkelen til god kommunikasjon og til å bygge gode relasjoner. Empatisk kommunikasjon innebærer at vi fokuserer på å forstå hva det er den andre sier.
Den lille gutten som nå er blitt godt voksen er selvfølgelig meg, slapp av, jeg ble aldri hverken prest eller skuespiller😊, selv om jeg forsøkte veldig hardt på det siste. En stund var jeg innehaver av Norsk rekord i prøvefilming, med enten avslag eller som en god nummer to, det gir som alle forstår ingen rolle. Filmene søsken på guds jord, havlandet, hard asfalt eller lik i lasten (ja, det var på 80 – tallet) kunne vært mitt gjennombrudd, men jeg kom aldri høyere enn å få jobbe i en prosess, gang på gang til rollene.
Avslag på avslag, men alltid med den samme iver og optimisme, neste gang, neste gang! For Norsk film var det nok det beste utfallet😊 Kanskje var ikke interessene for yrkene det som fenget mest, interessen for det å formidle ord var nok drivkraften. Even til å prate på en slik måte av jeg kunne forstå, se bilder, og være tilstede i teksten. Uavhengig om jeg var enig eller passet inn, det var ikke det vesentlige – det var evnen til å formidle ord, gjerne med få ord som traff meg i hjerte og som gav verdi, herlig!
Så ble det en karriere med et års videregående skole, fagbrev som kokk og servitør før det ble noen år der jeg fikk prøve meg som journalist, radioreporter og grunder før hotell og restaurant yrket innhentet meg. Siden har egentlig bare jobbene kommet uten at jeg egentlig ikke har hatt noen plan eller noen konkrete mål, ikke annet om at jeg alltid har vært fokusert på å ha det moro og kunnskapen om at ingen ting kommer av seg selv, og at det er moro i å lære og prøve å bli faglig dyktig på det jeg gjør.
Hva vil det si å være faglig dyktig? Svaret er ikke gitt. Hva vi definerer som viktig og hvilke kvaliteter en kollega skal inneha, røper mye om oss selv. Ufaglighet som aksepteres eller ignoreres av andre, er det spesielt krevende å oppdage. Vi er alle flokkdyr, dermed kan ufaglighet smitte. Hva vi definerer som faglig dyktighet, får betydning for hvordan vi utfører våre arbeidsoppgaver og til sist hva slags menneske vi tilstreber å være. Derfor er en gjennomtenkt forståelse av faglighet er viktig. Først da kan vi oppdage ufagligheten.
Jeg har også vært opptatt av å samle på møter med mennesker, det betyr at jeg er fasinert av mennesker som har en historie å fortelle, og som er og fremstår som unike. Kopier er som oftest veldig kjedelige. Fritt etter Henrik Ibsen, hva enn du gjør, gjør det fullt og helt, ikke stykkevis og delt.
I dagens jobb kommer jeg i kontakt med ungdom i fasen der de må velge, noe av det viktigste å tenke på når de skal velge utdanning, er selvfølgelig hva de selv har lyst til å gjøre. Likevel er det lurt å være klar over at noen yrkesretninger har få ledige stillinger, som kan gjøre det vanskelig å finne jobb. Det er i dag en enorm etterspørsel etter faglært arbeidskraft i Norge, og det er lite som tyder på at behovet vil bli mindre i tiden fremover. Så midt råd til de jeg snakker med er, ta en fagutdannelse. SSB spår at det vil bli større behov for lærere, samt yrkesutøvere innen helse og omsorg. Teknisk kompetanse blir også viktigere, spesielt innen bygg og anlegg, samtidig som behovet innen økonomi og administrasjon er antatt å gå noe ned.
Med alt dette i bakhodet, hva slags karrierevei burde man velge? Det er klokt velge noe man er har kunnskap om og er dyktig på, og iallfall være litt taktisk. Det kan være lurt å se på hvordan ledigheten har vært, hvordan lønnsutviklingen har vært, og hvilke muligheter man har innad i fagfeltet. Selv om interesse og lidenskap og lidenskap er viktig, må man også ta hensyn til markedets behov. Men aller viktigst, – skap din egen trivsel, ta utfordringer og vær positiv. Det skal jeg love deg du kommer langt med.
Så hva skal jeg bli når jeg blir stor? Svaret er vel at jeg ikke vet. Jeg tror at jeg fortsatt kan både skifte jobb og yrke, med bakgrunn i fasinasjonen for ordet, mennesker og et fundamentet om å ha det moro, er det ikke moro lengere, forsvinner min motivasjon.
Bjørn Wiik, januar 2019.
