Fremtiden er nå, fremtiden er i morgen, fremtiden er i konstant endring! Jeg har fått mange tilbakemeldinger når jeg skriver om fremtiden, endringsledelse og hva fremtiden bringer med seg av endringer i et stadig raskere tempo. Et av spørsmålene som går igjen er, vil dette ramme meg? Svaret er ja! Det vil ramme alle og omstillingen og endringen er godt i gang. Tenk på følgende, ca. 170.000 jobber er tatt av digitaliseringen i Norge på fem år. Unge kvinner i dag vil oppleve at mange av dagens tradisjonelle kvinneyrker fortsatt vil være der. Det er verre for dagens unge menn. Altså rammes menn sterke nå, men det gir selvfølgelig menn unike muligheter til å velge utradisjonelt noe som vil gi en utrolig stor effekt på samfunnsøkonomien og rette opp kjønnsbalansen på en positiv måte.
Det er estimert at Norge har tapt 7–9 prosent av jobbene som følge av automatisering i fem-årsperioden fra 2013 til 2018. Det tilsvarer 166.000 – 200.000 jobber. Hvis denne trenden fortsetter, vil om lag 35 prosent av dagens jobber forsvinne i løpet av en 20-årsperiode. Wow, nå snakker vi endring og vi er midt i prosessen som vil vare og vare, det er og blir en del av vår virkelighet!
For noen gir digitaliseringen grunnlag for økte inntekter, som skaper jobber vi ikke hadde før: Eksempelvis personlige trenere og dyrepleiere. Tenk at dyre -pleiere er et av yrkene som har økt mest de seneste årene. Yrkene som vil bli redusert mest fremover er butikkselgere, kontormedarbeidere og blant annet sjåfører, regnskapsfolk, og håndverksyrker. Det blir også behov for færre kokker og servitører. Men samtidig utdannes det er for få, og færre og færre utenlandske arbeidstakere vil jobbe i Norge. Det betyr at selv om etterspørsel går ned vil behovet øke ettersom underdekningen er større enn nedgangen.
Jeg bruker ofte min avdøde far som eksempel på akselerasjonen i utviklingen og endringene. Han jobbet blant annet som kjøpmann, i hans karriere tok det mange ti år å gå fra betjent krambod til selvbetjening. Når han for øvrig åpnet selvbetjening var det til stor skepsis fra bransjen, det blir aldri lønnsomhet var kommentarene. Det tok flere ti år før man gikk fra prismaskin til EAN koder og ytterlige flere ti år før kundene kan skanne varene selv og betale på selvbetjente kasser. Nå skjer endringene raskt, neste er at kundene bare legger varene ned i kassen så registerets det i vognen som via tastatur oppdaterer pris, og utvalg, og gir forslag til menyer og tilbud. Når du da kommer til «kassen» har du betalt, kan pakke å gå! Dette vil for noen år siden tatt flere generasjoner å utvikle.
Videre har seks Volvo selvkjørende lastebiler i gruven til Brønnøy kalk skapt endring. Disse kjører en strekning på 5 km og er en autonom løsning som dekker kundenes behov når det gjelder sikkerhet, pålitelighet og lønnsomhet. De kan jobbe hele døgnet, hele uken, hele året! Her ser vi altså roboter som dekker opp for behovet for sjåfører, samt ikke minst gjør bedriften lønnsom en i en bransje hvor konkurransen er tøff. De jobber hele tiden med å øke effektiviteten og produktiviteten på lang sikt, og de har en klar visjon om å utnytte nye muligheter innenfor teknologi og digitale løsninger. Plutselig er ikke behovet lengere sjåfører men tre digitale sjåfører som overvåker 6 lastebiler på samme tid, utrolig spennende!
Oxford-forskerne Carl Benedikt Frey og Michael A. Osborne publiserte for ganske nøyaktig fem år siden en forskningsrapport som slo ned som en bombe. De kom frem til at hele 47 prosent av alle arbeidsplasser i USA ville bli borte. SSB i Norge har benyttet tallene for å komme frem til at 33 prosent av alle norske arbeidsplasser står i fare – omtrent det samme som en kom frem til i Finland. I Sverige har en gjort det samme, og havnet nær 50 prosent.
Men som jeg har skrevet før, – ny yrker vil komme, vi vil skifte jobber oftere og mange av fremtidsyrkene er fortsatt ikke «oppfunnet», spennende. Størst vil underdekningen bli innen helse, – og sosialfaget. Det blir et skrikende behov for Sykepleiere. På topplisten over fremtidsjobbene er, ved siden av varme hender–jobber, i stor grad datafolk, ingeniør og lederjobber.
Vi må vri undervisningen til å gi elevene digital kompetanse. Vi må tenke helt nytt i utdannelse løpet, vi må i fremtiden, altså nå se på om vi utdanner for fremtiden eller basert på fortiden. Er det fortsatt høyeste karakterer som er viktigst? Eller er det spisskompetanse, helse, – og håndverk og viktig husker vi å gi mennesker i utdannelse god nok sosial påfyll, eller oppdragelse om du vil. Dette kommer jeg tilbake til i neste blogg.
Alan Curtis Kaysa, amerikansk vitenskapsmann sa følgende kloke ord om fremtiden, «den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den»
Bjørn Wiik, november 2018.
