Har du mot? Eller er du bare feig?

Vi har alle gjort feil og det er selvfølgelig ok, vel å merke om vi lærte av de feilene vi gjorde. Når ting ser som svartest ut, så kan det fortsatt være muligheter som ikke er forsøkt. Ofte handler det om å sette nye mål og legge ny strategi. Det handler om å forbedre kommunikasjon og motivasjon, og å øke kunnskapene om viktige fakta. Mange ord må fylles med mening. Ser du ikke skogen for bære trær, så gå på baksiden eller løft deg opp. Be om hjelp, la noen utfordre deg! Ikke bli sittende å se på de samme gamle planene og tro at du selv har alle svarene.

Jeg har ofte tenkt på følgende måte, «nei, jeg gjør det ikke det blir nok feil!» Hvorfor er det sånn, og hindrer det oss i lykkes? Den viktigste grunnen til at vi ikke tør å gjøre feil, ligger nok i kulturen vår. Winston Churchill sa veldig sterkt at det å forbedre seg er å endre seg, og det å være «perfekt» er å ha motet til å endre eller feile ofte. Nå kan man vel diskutere hans evne til å endre seg, men hans evne til å «feile» ta sjansen og gjøre ting annerledes er hevet over enhver tvil.

Selv om det er menneskelig å feile ønsker altfor mange av oss å fremstå som tilnærmet feilfrie. Vi er så å si programmert fra barnsben av til å frykte feiltagelser, og vil derfor i senere leveår i mest mulig grad unngå å feile. Som barn har vi opplevd, forhåpentligvis utallige ganger, å feile. Dessverre ble vi nok ikke alltid premiert for de gangene vi kanskje burde fått en oppmuntring for vår innsats. Men vi trenger å feile både som barn og som voksne.

Så da blir det til at mange av oss sitter helt stille. Lar de «andre» gjøre feil. Så kan vi le lett, og kaste lett en kommentar, «er det mulig». For så når feilene er gjort, og «de andre» lykkes kan vi kopiere, og være trygge på at alle feilene som førte til suksess blir en trygg og god vei videre!

Søken etter det perfekte er som en tur uten mål. Hvis ditt barn er som meg, vil hun fortsetter sin vei mot perfeksjon helt til hun innser at det ikke er noe som heter perfekt. Jeg innså en dag at mennesker er fantastiske i sin helhet. Dette inkluderer ”feil” og ”mangler”. Men alt kan snus på hodet.

Et kinesisk ordspråk sier at lykke og ulykke kan være samme hendelser — det er timingen som avgjør om det klassifiseres som det ene eller det andre. Jeg velger å se på personlighetstrekk som relativt nøytrale; om de er positive eller negative er situasjonsbetinget.