Mitt favoritt ordtak er følgende gullsetning fra Albert Einstein “Alle er et geni. Men hvis du dømmer en fisk etter dens evne til å klatre et tre, vil den gå gjennom hele livet og tro at den er dum”. For et udødelig viktig gullkorn!
Da jeg vokste opp på 80-tallet lærte mine foreldre meg at ingen er bedre enn meg, og at jeg ikke er bedre enn noen andre. Vi er alle like og vi har alle den samme verdien. Som mennesker har vi alle den samme rett til de grunnleggende tingene her i livet, og stort sett de samme behovene. De aller fleste vil andre godt, og mennesker har egentlig banalt sett de samme drømmer, forventinger og lyster i livet.
Så har livet lært meg at som et individ født inn i et privilegert samfunn er det min plikt å tale imot urett. Støtte de som føler seg usikre på å tale egen sak, og tale på vegne av de som ikke har en egen stemme. Jeg prøver, selv om jeg av og til ser bort. Det er vondt å endre seg, tørr å ta parti med de som trenger det men det er verdt det. Du gjør en forskjell, du er sterk, du har troen på deg selv og du har mot.
Diskriminering finnes dessverre i alle samfunnslag. Der det finnes mennesker, der finnes det diskriminering. Vi mennesker er opptatt av å sette hverandre i bås. Til tider kan det virke som om vi er mer komfortable når vi kan putte en merkelapp på noe og noen. Akkurat som om det gir oss en form for trygghet og putte det ukjente inn i båser.
For det ukjente er ubehagelig, som om vi allerede før kjennskap putter det ukjente inn i en bås blir det litt lettere å forholde seg til. Eller å velge å ikke forholde seg til.
Jeg elsker kreative og skapende mennesker, folk som tør å satse på drømmen sin og leve ut det de tror på. Viktige forfattere, musikere, kunstnere og gründere som satser der andre ikke tør. De gir håp! Flere mener det ikke er mulig for et geni å være såkalt normal. Det er en trøst når du vet noen ser på deg og tenker i sitt stille sinn, for en «galing»
Edvard Munch mente selv at han hadde svak helse og et nervøst temperament, og at dette var en forutsetning for kunsten hans. – Jeg ønsker å beholde disse lidelser. Tar De dem bort, knekker De også min kunst, sa han til legen som ville behandle ham.
Et kinesisk ordspråk sier at lykke og ulykke kan være samme hendelser — det er timingen som avgjør om det klassifiseres som det ene eller det andre. Jeg velger å se på personlighetstrekk som relativt nøytrale; om de er positive eller negative er situasjonsbetinget. «En tosk mener han er klok, men en klok mann vet at han er en tosk.»
