Denne uken gråter Europa med det Ukrainske folket. Hvor er NATO, hvor er USA… står vi nå foran feighetens tempel der vi fordømmer men ikke tør møte en aggressiv despot. Fordømmelse hjelper ikke, og har aldri hjulpet et lidende folk, – en kaldblodig og lenge planlagt invasjon. Hvor er hjelpen som kan slå ned og isolere angrepet! Samholdet er vår styrke sier Jens Stoltenberg… vårt samhold kan bli vår feighet ovenfor det Ukrainske folket… jeg kjenner oppgitthet, tårer presser på når vi viser vårt sanne ansikt!
Dette er en skrekkopplevelse av de mørkeste dagene på flere tiår i Europa. Den russiske bjørnen hugger til på nytt og viser sitt sanne ansikt og sin verdensoppfattelse. Det er forøvrig en svært farlig bamse som av og til ligger i hi men aldri sover. Når den er rolig åpner resten av verden og behandler Russland med omtanke og godhet, men bjørnen bare hviler og savner krefter til nye angrep. En overdose frihet er dødelig for staten siteres ofte, og nå viser Russland og dens styresett på nytt sitt tragiske sanne ansikt.
Russland frykter ikke, eller har aldri fryktet verken Ukraina, Norge, Baltikum, Polen eller Georgia. Ei heller en nordisk militærenhet som noen partier vi ha som en allianse mot Russland. Det eneste Russland frykter er NATO med USA sin militære styrke og våpenarsenal.
Partisystemet i Russland er blitt litt som i det gamle DDR: Man har formelt sett flere partier som konkurrerer, men det er ikke noen tvil om hvem som skal vinne valgene. Det er også viktig å ikke glemme at det gamle kommunistpartiet støtter Putin og dermed ser verden et kapitalistisk kommuniststyret.
Putin virker nå enda mer virkelighetsfjern, og hans tankesett bærer preg av at politiske motstandere kan tas livet av, og makten skal tas, gjerne med vold og drap. Er noen uenig må de sperres inne. Etter flere uker med propagandakrig, hvor president Putin, hans stab og støttespillere rundt om i verden har latterliggjort advarslene mot krig og invasjon, er det opprørende å se den russiske statslederen vise sitt brutale, sanne ansikt. Talen han holdt torsdag om «en spesiell militæroperasjon» med trussel om konsekvenser man «aldri før har sett», gir grunn til sterk uro for hva Russland kan finne på framover.
Ja til all støtte til Ukraina og Ukrainske folket, de trenger oss nå, tiden for symbolpolitikk er passert og vi må vise hva demokrati er, og stoppe folkemordet. Ukraina fortjener vår solidaritet, Russland vår avsky og fordømmelse. Jeg vet det er farlig, men feigheten mener jeg er enda farligere!
