Et barn som leker ute på gaten, er ikke noens fiende. Dagens kriger kjempes midt blant der familier, kvinner, barn og eldre bor og forsøker å leve sine liv. Krig er umenneskelig. Det er sant. Men krig startes av mennesker. Og krigens konsekvenser er høyst menneskelige. Den rammer uskyldige. Den rammer barn, fødende kvinner på sykehus, eldre mennesker. Folk med funksjonshemninger. Den bare tar. Krigen dreper.
Det er hjerteskjærende å se hvordan Russlands krigføring rammer sivile uskyldige i Ukraina. Hvordan sivile i Gaza blir brukt. Dette er alle krigers stygge ansikt, historien som gjentar seg: Krig rammer uskyldige. Statsledere og terrorister lærer aldri, alt skal hevnes. Krig rammer alltid hardest blant dem som ikke har ansvaret for all elendighet og lidelse den fører med seg.
Det er over 70 år siden verdens stater ble enige om å regulere krigføring, først og fremst for å beskytte uskyldige liv. Alle stridende er pålagt gjennom Genèvekonvensjonene og internasjonal humanitær rett å beskytte sivile og andre som ikke deltar i kamphandlinger. Den enighetet er dessverre ikke verd papiret det ble signert på.
Så lenge sivile uskyldige lider, slik de alltid har gjort i alle kriger er det vår plikt å fordømme krigsherrene og stå opp for de uskyldige. Selv om det akkurat nå virker meningsløst og hjerteskjærende, akkurat nå må vi stå sammen. «Pacem in terris» – Fred på jord – var tittelen på brevet pave Johannes XXIII sendte ut for 60 år siden. Er dette nå blitt et farlig naivt budskap, og er vi tåpelige når vi tror og håper på fredelige løsninger?
