Da er det klart for nytt valg igjen. Denne gangen kommune, – og fylkestingsvalg (hvem bryr seg egentlig om fylkestinget?) Demokratiet er en av grunnpilarene i vår samfunnsstruktur. Flertallet bestemmer, man må bøye seg for flertallet selv om man er uenig, og styre og stell kan skifte over tid. De som stemmes inn til makten reflekterer og skal representere folkets stemme.
Bløff og brutte løfter er liksom blitt helt legitimt. Sykehjem, skole, veier, sykehus, boligbygging, kriminalitet, barn og ungdom. Listen er utømmelig med alt som skal bli bedre, om bare din stemme går til «oss». Alle partier legger på solid valgflesk når de går til valg. Alle vet de ofte ikke klarer å levere fullt ut. Ikke minst dersom et parti skulle komme i mindretall i en kommune, vil de typisk ikke kunne få igjennom flere av sine valgløfter, som oftest ingen. De må kanskje til og med svelge en kamel eller to eller inngå forlik som oftest ikke medfører noe.
Keiserens nye klær blir ikke mer synlig selv om klærne angivelig er farget ulikt. Imidlertid avkler mange partier seg selv med valgflesk opp til knærne. Hvor er troverdigheten og svekker alle brutt løfter demokratiet? Hvorfor kan det ikke være slikt at man har løfter som skal være mulig å gjennomføre, vi lover og vi holder.
Som det er klart, det er altså ikke forbudt å bryte løfter i Norge. Likevel tror jeg at velgerne har en klar forventning om at politikerne holder ord i vårt samfunn. For tilliten til våre politikere ville det derfor være en fordel om det var enklere å få oversikt over hva som loves og gjennomføres. Mulighetene for dette ligger i dag bedre til rette enn før.
Vi får de politikkere og den poltikken vi stemmer på, så får vi håpe at bløffene renner av og at de aller fleste som havner i posisjoner leverer og innfrir.
Godt valg!
