Norge kommer til å mangle over 100. 000 fagarbeidere innen 2035. Allerede i dag sliter mange bedrifter med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. NHO, LO og andre interesseorganisasjoner har i en årrekke prøvd å få ungdom, og foreldrene deres, til å velge yrkesfag. Det ser ut til at innsatsen delvis har lyktes. Flere har søkt yrkesfag i år, men det er fortidig å fastslå at trenden er snudd. Men det var 3100 flere søkere til en del yrkesfag enn til studieforberedende programmer. Interessen har presset karakterkravet opp på enkelte program. Unge som er praktisk anlagt, men som har svake karakterer, risikerer å ikke få plass.
Det er kanskje en myte, men det er ikke sikkert at den beste rørleggeren, langtransportsjåføren, kokken eller snekkeren er den som har hatt høyest karaktersnitt? Kanskje blir den beste bilmekanikeren den som har skrudd bil i hele sitt liv og deler en lidenskap for motor, selv med dårlige teoretiske karakterer. Får vi flere teoretiske sterke, men dårlige fagfolk?
Fakta er at behovet for kvalifiserte fagarbeidere har vært økende i svært lang tid. Antall søkere til yrkesfaglig utdanning stiger litt, men ikke i tilstrekkelig grad for å møte behovet. Et godt spørsmål er om at skoleløpet blitt for teoretisk? Bør det bli obligatorisk å ta et fagbrev på videregående skole, slik at våre ungdommer ikke lukker døren for en praktisk karriere?
BI-professor Linda Lai satte navnet «mastersyke» på det hun oppfattet som en galopperende utvikling (Lai, 2013): «Master har overtatt for bachelor. Og bachelor har erstattet det gode gamle fagbrevet. Mastersyken handler egentlig ikke bare om master, men om troen på at høyest mulig utdanning er det beste uansett. Høy utdanning er blitt viktigere enn riktig utdanning. Man lærer jo å tenke, sies det.» Høy utdanning er blitt viktigere enn riktig utdanning, godt sagt!
Så hva må gjøres, og hvordan skal vi lykkes om det hvis det ikke tas kraftige grep. En fortsatt underdekning og mangel på fagfolk vil medføre at sentrale samfunnsområder vil mangle tilstrekkelig arbeidskraft. Den vil være prisdrivende, gi store negative samfunnskonsekvenser og vil i verste fall true gjennomføringen av et nødvendig grønt skifte i økonomien, siden det grønne skiftet i stor grad vil være drevet av praktiske yrker.
Vi må øke status, vise viktigheten og tilrettelegge for fagutdannelse. Det er ingen grunn til at praktiske fag skal ha en mindre annerkjennelse, heller motsatt. Det å være håndverker er og blir en viktig samfunnsoppgave. Vi må i større grad løfte frem fagskolene, det må bli inn å ta fagutdanning, og vi må heve statusen som er forbundet med yrkesfag og fagutdanninger i særdeleshet. Derfor må vi løfte frem fagopplæringen i mye større grad enn hva dagens politikere gjør. Det snakkes hele tiden om at Norge skal vokse som kunnskapsnasjon, noe som fort kan tolkes som om alle skal ta høyere utdanning. Dette bidrar også til at yrkesfag får liten status i samfunnet.
I fremtiden må karakterer til stryk er være verd et fagbrev, fordi vi trenger fagfolk ikke mastersyk ungdom! Det er et av de viktigste fokusene nå, og i årene fremover.
