De Lillos sin legendariske tekst fra 80 tallet, «og jeg blir dum i pysjamas Jeg blir dum med frakk…og jeg blir tøff i pysjamas og jeg blir tøff med frakk». En genuin måte å prøve å beskrive følelsen av et selvbilde som skifter, selv under de samme forutsetninger og ramme kan følelsen være ulik. Er ikke det rart?
Hvorfor er det sånn at du noen dager føler deg helt på topp, for så neste dag ha en litt uggen følelse. Du er på det samme stedet, gjør det samme men opplever noe annet.
Jeg tror det er sammensatt. Dagsform, næringsinntak, søvn og hvem og hva du har opplevd før du står i situasjonen. Mange jeg treffer merker jeg også prøver og være noe eller noen annet enn de egentlig er. Typisk nyrike gutta boys på vestkanten, eller de med silkeskjerf på Aker Brygge. De kan ofte bli dum med frakk.
Det er folk som tilbringer mesteparten av livet sitt med å utgi seg for å være noen de ikke er. Og det er ikke alt. Langt fra å akseptere hvem de er, streber de etter å endre et eller annet, noe som sliter dem ut i det lange løp, for å finne det ideelle som de har i tankene. De vil nesten aldri akseptere virkeligheten og det de virkelig er.
Er du optimistisk anlagt har du kanskje lagt merke til at enkelte som kaller seg realister, mener en optimist er urealistisk, en som sikkert ofte blir skuffet. Men slik er det ikke. Optimister er ikke drømmere uten realitetssans. De har bare en annen og mer positiv holdning til livet, noe som kan være til stor hjelp i livet. Man kan selvfølgelig være optimat selv på dager som er litt tungt, som stort sett inneholder oppoverbakker.
«Vi lekte og lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss i hjel!» Astrid Lindgren kom flere ganger kommet med dette sitatet fra sin egen barndom. Grunnlaget for hennes rike litteratur for barn, ungdom og voksne mener hun selv lå i en lykkelig barndom hvor leken var grensesprengende og fri blant barna på Näs i Vimmerby hvor hun vokste opp med sine tre søsken.
Jeg husker også lek, mye lek og rom for å leke i livet. Jeg tror lek i livet er viktig, selv om vi blir voksne er lek og måten å tenke lek på av svært stor betydning for hvordan vi har det. Du kan nesten se på mennesker som har mistet livsleken, det er noe som vises.
Fordi nyere forskning har vist at lek ikke bare er «noe barnslig tull», men ekstremt viktig både for barna der og da, men også for at de skal bli senere gangs mennesker. Det vil si voksne som har fantasi, plastisitet, forestillingsevne, empati og løsningsorientering. Jippo!
Det å strebe etter det perfekte kan selvfølgelig være supert, og sannsynligvis også nødvendig, om du vil bli en god skuespiller, gitarist eller kirurg. Sjakkspiller Magnus Karlsen ville for eksempel trolig ikke vært verdensmester hvis han ikke hele tiden strebet etter å bli en bedre sjakkspiller, men samtidig husker han visstnok ikke søsknenes bursdager. Han er altså ikke perfeksjonist på alle områder
Livet er ikke perfekt. Faktisk eksisterer ikke den absolutte perfeksjonen. Livet består av øyeblikk, øyeblikk som kan gjøre deg utrolig lykkelig, men det første steget du må ta for å nå dem, er å akseptere deg selv som den du er. Samle på øyeblikk og positive menneskemøter. Så enkelt, og så vanskelig!
Ved å være den man er, og erkjenne livet man står i tror jeg man lettere alltid blir tøff i pysjamas, og tøff med frakk – eller tøff som deg selv.
Nyt livet!
Bjørn Wiik, september 2022
