En kjent Norsk professor sa nettopp følgende delvis kloke ord, «Du lærer ikke mest av egne feil, men av suksess». Men andres feil kan man lære av – fordi andres feil ikke truer eget selvbilde, sitat slutt. Eller kanskje du skal feile mest mulig, for å sikre at du lykkes? Det er i alle fall noe med at frykten for å gjøre feil aldri må hindre deg.
Noen feil er selvfølgelig verre enn andre. Tenk å kunne ha skrudd tiden tilbake, da er det mye jeg ville gjort det annerledes. Men det er ikke mulig. Gjort er gjort. Selv om man ikke skal gråte over spilt melk, er den dårlige samvittigheten der. Gnagende. Men hadde det bare vært ugjort, men sånn er livet.
Dilemma er følgende. Vi vet at det er menneskelig å feile. Men det er også menneskelig å håpe på det beste og forsøke å unngå å gjøre dem, og ikke minst unngå å bli stilt til ansvar for det. Fra vi er små lærer vi at å feile får negative konsekvenser, og vi forsøker å unngå det. En av mine største livslykker var da jeg lærte å dyrke mine feil, og skjønne at jo mer jeg feiler jo mer suksess får jeg, hva det nå måtte være. Suksess kan nok best oversettes som å lykkes.
Den viktigste grunnen til at vi ikke tør å gjøre feil, ligger nok i kulturen vår. Hvis vi feiler føler vi skam og skyld. Det føles flaut og skrekkelig. Som liten lærer vi at måten å gjøre suksess på er å aldri gjøre noen feil. Gjør du feil er du dum og mislykket.
Det er to typer mennesker. En del som heier på mennesker som tørr å feile, som alltid sier, så tøft han feilet, han lykkes neste gang. Så har du den andre delen som elsker å dvele med andres feil. De som aldri glemmer og alltid tar frem den episoden, den feilen om og om igjen. De som aldri blir ferdig og som stempler deg for livet. En gang feil, alltid feil. Evig eies kun et dårlig rykte. De ønsker jeg ikke å ha med meg på min vei, for jeg må og skal feile. Jeg må selv få lære av mine feil.
Vi lærer dette veldig grundig, og blir perfeksjonister. Vi tror at det å gjøre feil, har noe med oss som person å gjøre. Så vi insisterer på at vi har rett. Det gjør at vi føler oss smarte og ansvarsfulle. Selvfølelsen vår blir bedre når vi gjør alt riktig. Men for å utvikle oss må vi tørre å gjøre feil og lære av dem.
Det å gjøre feil er en viktig del av læreprosessen. For å bli bedre, for å utvikle oss, må vi prøve nye ting, ta muligheter og sjanser. Da er også muligheten for å feile tilstede. Da må vi glede oss over feilene og nederlagene, og prise at vi lærer og vokser. Vi blir bedre. Vi utvikler oss.
Menneskets evne til å lære av sine feil er noe av det som gjør oss til mennesker. En datamaskin som gjør en feil, vil alltid gjøre den samme feilen. Et menneske som gjør en feil, og lærer av denne, vil forsøke å ikke gjenta feilen. Neste gang vil han ikke gjøre samme tabbe.
Vår evne til å gjøre feil er ikke noe vi skal frykte. Det er det som gjør oss til mennesker. Jeg har i alle fall masse feil som skal gjøres, det gledes.
Jeg feiler, derfor er jeg. Nam Nam!
Bjørn Wiik, mai 2021
