Endelig er det like før mars måned banker på, og kommer inn! Da blir det litt om Tix, og mye om våren fra meg. Liker du ikke våren og Tix, finn på noe annet. Det er fordi jeg har ventet så lenge på å kunne si det med stolthet, NÅ er det snart mars. Lyset kommer tilbake, sinnet og sjelen bare smiler, våren er på vei og vinteren skal avgå med døden om litt.
Vinteren kan selvfølgelig være seiglivet, men er dømt til å tape til slutt. For oss som elsker alt annet enn vinteren er dette årets beste tid. For meg går det en vekkelse over landet, – jeg synes jeg bare treffer hyggelige mennesker nå, og det er ingen ting jeg lar meg affisere over. Dette er årstiden som er kjemisk fri for problemer, nam nam.
Selv med en viss pandemi som muteres, og hvem vet hva den neste muterte variant blir tar fra meg vårgleden. Og ikke nok med det, etter mars kommer april, årets absolutte høydepunkt, nå står det høydepunkter i kø…
Noen kritiserer stadig og hisser opp problemer. De skaper kontinuerlig negativitet og snakker om hva som for dem er feil og dårlige eksempler. De kritiserer din måte å kle deg på, dine ord, dine gester, hva du gjør, og til og med hva du ikke gjør også. Ingenting er riktig hvis det ikke er i tråd med deres levemåte.
En hot diskusjon de siste ukene har vært hvorvidt Tix var en verdig vinner i Melodi Grand Prix, og om musikken hans er «bra» nok. Anmeldere har vært kritisk, kultureliten har ristet litt på arrogant på hodet over denne mega kommersielle artisten. Det som gjør Tix spennende for meg er ikke musikken, men den historien han forteller.
Den ene måten Tix håndterte verden på som barn, var «Andreas-strategien»: å møte aksept så godt han kunne, og å passe inn, ved å prøve å skjule ticsene han led av som følge av Tourettes syndrom. Han kjempet for aksept og for å passe inn. Det tror jeg ikke er bra for noen mennesker, historien hans gir meg mange tanker og mye respekt, virkelig mye respekt.
Vi mennesker har et primærbehov for å passe inn. For å få innpass i «stammen» prøver vi å oppføre oss så normalt som mulig. Derfor uttrykker vi oss ofte konservativt for ikke å virke rare. Sannheten er at de fleste er «normale» inntil du virkelig blir kjent med dem. Hvor mange ganger har du ikke opplevd at personen du er blitt kjent, fremstår ganske ulikt når du blir nærmere kjent.
Å gjøre seg sårbar overfor andre kan tidvis være svært vanskelig, men til syvende og sist er det sunnest for både deg og de rundt deg. Her sliter jeg litt med kritikere, de som mener Tix, Ole – Ivars og trekkspill musikk utøves av mer eller indre begavede mennesker, maken til tull. En ting er smaken, ok jeg liker ikke alt, men det helt ok. Skru av, nyt det du liker og unngå personangrep. Husk at de fleste mennesker har en historie vi ikke kjenner til.
Livet er for kort til å legge din oppmerksomhet på meninger fra andre som ikke er nyttige eller konstruktive. Å lytte til skadelig kritikk og å tenke over det, er ikke til nytte for deg, Tix. Drit i det!
Nå er våren her. Få ute vingene, kjenn en deilig varm luft varm en vinterblek kropp. Bytt ut lang underbukse med kortbukse, kjenne sola varme kinnene…. Å våren, altså you rock.
Når følte du deg sist fri som fuglen? Fri fra frykt og bekymringer? Fri fra forpliktelser valgt av andre? Fri fra sosiale konstruksjoner som hindrer deg i å gjøre det du har mest lyst til? Det å ikke bry seg om hva andre mener er første skritt i retning av å finne din identitet.
Du bør leve livet ditt på dine egne vilkår. Du er ikke forpliktet til å svare på noen for alt og alt du gjør i livet ditt. Du har dine egne grunner til å gjøre noe, og når du gjør det, er det det! Vær snill, vis hensyn og husk at din lykke smitter. Lykke til Tix, se bort fra alle som tømmer energi, og vær deg selv.
Og snart kommer April…
Bjørn Wiik, siste i februar 2021.
