Når vi ser at andre har det vondt og føler på noe sterkt ønsker vi gjerne å hjelpe dem til å ha det bedre. Det de trenger er drivstoff, helt enkel grønn menneskelig påfyll, som slett ikke er skadelig for miljøet, tvert om!
For noen år siden var jeg pålagt deltagelse på en lederutvikling. Vi var midt i et foredrag men et tema som jeg ikke husker, med en foredragsholder som det går ti av på dusinet, men en ting som boret seg fast i hukommelsen min var følgende geniale linje. Ros og anerkjennelse er menneskets drivstoff. Magiske ord, jeg skjønte det ikke helt da, men i årene etterpå , nam nam YES!
Spørsmålet kom umiddelbart fra deltagerne som våknet til liv, hvorfor er det så viktig?
Svaret var og ER fortsatt såre enkelt: For mennesker er anerkjennelse å sammenlikne med drivstoff. Alle trenger det, og alle setter pris på å få det. Ingen er for små eller store til å roses. Overraskende ros huskes og kan klinge i ørene lang tid etterpå. Det kan bli et livsdrivstoff livet ut!
Det er viktig å anerkjenne innsats, arbeid og holdninger på grunn av den direkte effekten ros og anerkjennelse har på yrkesutøvelsen. Men den indirekte effekten er kanskje enda viktigere. Gjennom anerkjennende tilbakemelding styrkes mottakerens identitet som yrkesutøver og menneske.
«Se på meg nå mamma» roper en ivrig gutt der han klatrer høyere og høyere opp i et tre. Tar tak i en gren og hopper. Full kontroll og jeg skjønner han har gjort det før. «Supert! Du er sterk, det greide du bra». Ved siden av meg står hans mormor. Litt blek i det han forsvinner opp, men jubler og klapper når han lander i gresset. Stolt løper han videre. Ser seg ut et nytt tre.
Anerkjennelse er velmenende og ærlig og gir en god følelse hos den andre. Den gir energi og motivasjon, helt uten bivirkninger. Man blir ikke høy på pæra, eller tror man er noe mer enn andre. Glem Janteloven! Vi trenger anerkjennelse alle mann. Kunstnere, forfattere, professorer, ja – men også det enkelte mennesket. Bli sett og anerkjent for den man er og det man gjør.
Vi kan mislykkes i et jobbprosjekt, vi kan bli utsatt for kritikk, vi kan stryke til en eksamen, vi kan miste et vennskap, vi kan bli syke. Følelsen av å være verdifull kan rokkes ved. Hele livet arbeider vi med å oppsøke mennesker og situasjoner som kan bekrefte oss, noen ganger justere oss og hjelpe oss til å bli en bedre utgave av oss selv. Ikke noe annet eller noen andre skårer høyere på rankingen over betydningsfull påvirkning enn partneren.
Å bidra til å bekrefte vår identitet gjennom å heie på oss, støtte oss i våre anstrengelser for å nå våre mål, utfordre, anerkjenne oss og respektere oss, dette er parforholdets hovedoppgave nummer to, ved siden av å fungere som en base, vårt trygge sted og vårt tilknytningspunkt i nød og lyst.
Tør også å være der med den andre, selv om følelsene er sterke. Vis at uansett hva som dukker opp, så er det okay. Det er vondt å føle seg alene i noe og det er skummelt hvis andre forsvinner eller får panikk med en gang du viser hva du føler. Til slutt, så er en god regel at du kan vente med å komme med løsningsforslag til personen faktisk ber om det. Når man møter folk med empati, nysgjerrighet og åpenhet, blir gjerne følelsene lettere å håndtere og de finner som regel løsningen selv.
Å gi den andre en god følelse ved å oppleve seg sett og verdsatt i en situasjon der det kreves krefter for å gjenvinne kontroll motiverer mye, koster lite og er helt uten bivirkninger. Det kan bidra til ønske om endring og motivere til å ta imot nødvendig støtte. Alle er vi i kontinuerlig utvikling.
Alle trenger vi feedback fra våre omgivelser, som grunnlag for justering. Alle trenger vi å bli heiet frem på veien. Man faller, slår seg – opp igjen! «Du er verdifull, vi trenger deg» Det føles godt å bli sett og anerkjent!
Bjørn Wiik, august 2020, på gjensyn i september 😊
