Hvordan har du det, egentlig! Spørsmålet mitt hang litt i lufta, det ble med et litt stille. Så sukket han i dypt i iPhone mikrofonen, tok sats og begynte å fortelle. Og fortellingen hans kunne like gjerne vært min egen. Men akkurat nå var det han som pratet og jeg som lyttet. Han var ærlig, fasaden slo sprekker og han snakket, og snakket.
Jeg tenker ofte når jeg snakker med mennesker, kollegaer og venner. Hvor godt kjenner jeg vennene mine? Familien din? Du vet kanskje hva som foregår i livet deres av skole, jobb, sivilstatus, konflikter med kolleger eller svigermor. Men vet du hvordan dine nærmeste venner og familiemedlemmer egentlig har det? Når var sist gang du spurte noen av dine nærmeste om hvordan de har det i livet for tiden, og virkelig ønsket et ærlig og oppriktig svar?
Jeg kan ofte se at mennesker tar en hvitløgn, å jo,- jeg har det supert! Helt overfladisk, og selvfølgelig et helt greit svar. Hvordan du har du, det er helt privat, og vi kan alltid velge å holde det helt tett inntil brystet. Det er vårt valg.
Mitt liv, statistisk sett over halvveis har lært meg at et av menneskets viktigste behov er ønsket om anerkjennelse, et ønske om å føle oss verdifulle. Vi elsker å snakke om oss selv, oppleve at andre er interessert i oss og våre tanker og meninger. Vi liker å føle oss viktige. Vi har en tendens til å like de menneskene vi omgås som uttrykker genuin interesse for oss.
De aller fleste vil sette pris på å bli spurt om hvordan man egentlig har det, så lenge den som spør er noen man stoler på og har interesse av å dele personlige tanker til. Det er godt å få lettet litt på trykket, få råd fra noen som ser ting i et litt annet perspektiv eller kanskje har opplevd det samme selv.
Noe av det verste vi vet er spørsmålet om hvordan vi har det, av mennesker som kun gjør av plikt og der svaret du gir er helt uten betydning. Bryr du deg ikke, er det bedre å ikke spørre. Vi blir avslørt umiddelbart. Følelser er ekte vare og må aldri tukles med.
Så husk å vær tilstede og legg merke til det ærlige øyeblikket. Nyt solen som varmer ansiktet, lukten av en god kopp kaffe, et smil fra en ukjent, lyden av havet, nydelige vårfarger, nyt at livet våkner og kjenn at du vil leve, mye og heftig. Husk at det er viktig å både bestemme seg for å være lykkelig, verdsette forhold og sette pris på de små tingene.
Livet er ikke noe som skal skje, det er noe som skjer nå, og husk er det én muskel i munnregionen som du bør konsentrere deg om: smilebåndet. Og du, Hvordan har du det, egentlig!
Bjørn Wiik, april 2020.
