Det er selvfølgelig utrolig mye fokus på korona pandemien som vi, som hele verden er havnet i. Plutselig er den vanlige hverdagen endret, og fokuset er på en ting. Alle de «små» i- landsproblemene er brått glemt. Mange tenker lengselsfullt tilbake på privatiseringen av jernbanen, forøvrig observer jeg fra mitt vindu at togene nå er i rute, men nesten helt tomme.
Mange er vi som bruker humor nå, både på nett og i samtaler. Er det klokt, eller direkte latterlig? Er vi nordmenn virkelig så latterlige fulle av oss selv at vi tror vi er hevet over en pandemi? Svaret er selvfølgelig nei. Selv om jeg og mange med meg bruker humor aktivt som behandling betyr det ikke at vi ikke tar situasjonen alvorlig.
Jeg tror at når verden blir litt vanskelig er ofte humor et helt nødvendig hjelpemiddel. Vi mennesker trenger å le innimellom. Vi slukner som individer om det bare er gravalvor hele tiden, den som ikke ler dør sakte. Humor utelukker ikke den seriøse siden, heller tvert om. Pandemien er alvorlig, og med seriøsitet og godt hjulpet av humor kommer vi gjennom dette også.
Det er en gammel tanke at «en god latter forlenger livet» og derfor er bra for helsa. Vi tenker kanskje at stor sans for humor er bra for helsa, og dermed er vi i ferd med å vikle oss inn i en begrepsanalyse: Er lattermildhet og sans for humor synonymer? Det er også en gammel tanke at det er mulig å le seg i hjel. Og det er vel ikke bra for helsa? Sans for humor er bare en av mange grunner til at vi ler, og latter er derfor ingen sikker indikator på sans for humor. Uansett innfallsvinkel retter slike oppfatninger oppmerksomheten mot individet mer enn mot sosialt samspill.
Sans for humor, eller bruk av humor er en ferdighet som hjelper oss å mestre stress, frustrasjoner, ubehag og andre daglige problemer. Når livet blir krevende, vondt og vanskelig, kan vi bruke humor til å skape distanse. Tunnelsynet du får når du er stresset, åpnes opp med latter. Smil, og latter ladder de positive batteriene som vi trenger når motbakkene møter oss.
Humor er ingen spøk, ironi kan være direkte farlig, men viktig!
Bjørn Wiik, mars 2020.
