Det slo meg, på dagens handlerunde. Joda, jeg og kjæresten min har ikke hamstret, og jeg greier ikke å planlegge godt nok, sorry, – derfor blir det nesten en daglig runde på dagligvare. Og ikke nok med det, polet oppsøker jeg gjerne i forbifarten mens jeg ofte stikker innom Narvesen, og kjøper Flax-lodd. Jeg vet det, i disse tider helt politisk ukorrekt. Nesten på grensen til å være rebell, og endel vil nok oppfatte meg som anarkist.
Jeg har tidligere skrevet mye om endringer og hvordan vi takler det på ulike hold i livet. Det som er helt sikkert er at jeg ikke hadde en pandemi i tankene på de forhenværende bloggene om endring og hvorfor vi ikke nødvendigvis skal frykte det.
Men kanskje er det noe i det også denne gangen- Ja ,vi er usikre på hvordan den nærmeste tiden ser ut, og ja ting ser plutselig annerledes ut – Jeg velger uansett i savnet etter alt jeg ikke har tilgang til for tiden og tenke at kanskje er også denne endringen ikke noe å frykte- respektere ja, men ikke frykt.
Vi må ha tillit i denne prosessen,tillit til at det som blir gjort er bra nok for at vi ikke skal trenge frykte på lang sikt heller. I beste fall kommer vi alle ut som bedre mennesker- med litt mer tålmodigheten og kanskje hvis vi er heldig- en litt friskere klode
Men tilbake til introen, det som slo meg i dag. Når jeg var på butikken passerte jeg plutselig de andre rebellene som handlet på en helt spesiell måte. Ubevisst så søke hjernen min å finne forflyttingsmønstret til min mot – handler. For så å kalkulere min rute, slik at jeg bevist ubevist ikke kom nærmere enn tilmålte 1 meter. Jeg la merke til at hjernen til min mot – handler også gjorde det samme. Jeg beveget meg som en negativt ladet magnet i kontakt, eller retter sagt ikke – kontakt med en annen negativ ladet magnet. En helt ny opplevelse!
Verden er forvandlet til det ugjenkjennelige. Korona-viruset forandrer form og farge på hele sivilisasjonen. Å holde avstand er nå å vise omsorg. En klem eller et håndtrykk er tegnet for smitte og frykt. Nærhet til fremmede har fått en grense på en meter. Regjeringen har innført de mest inngripende tiltakene Norge har sett i fredstid. Nesten alt er stengt. Gatene er tomme. Skoler, barnehager, treningssenter og utesteder. Kulturarrangementer er forbudt, utenlandsreiser gir karantene, all idrett er avlyst og gudstjenester og andre rituelle seremonier er utsatt. De økonomiske konsekvensene er det ingen medisin for. Regjeringen har bevilget en redningspakke på alle fronter på 6,5 milliarder kroner, men verken Fremskrittspartiet eller Arbeiderpartiet mener det er nok. Ingenting er nok i tidsskillet verden nå opplever.
Videre har jeg personlig opplevd en rus tilnærmet tilstand. Å jo, – litt ekstra dyr rødvin har vi, og kommer til å unne oss. For å bryte korona isolasjonen utover å ta korte lufte turer på verdens minste terrasse. For å trekke litt frisk luft, selv det risikabelt, jeg vet det. Tilbake til rødvin, i disse tider litt dyrere, vi sparer masse på å spise hjemme hver dag. Det med å være litt ruset, og få ungdomsminner opp på hjernehinnen tror flere nå opplever. Så ungdomstiden, dårlig sprit produsert og levert fra kompisen med masse kviser, og en pappa som drev utbredd 100% norsk håndverk. Det er den smaken, eller lukten overdrevet bruk av antibac gir, i tillegg til litt tørre hender.
I det store og hele gir dagene litt mer til å filosofere. Om bevissthetens mysterier, hvordan fortid, nåtid og fremtid er tett sammenvevd, og hvordan ren bevissthet har alt å si for forandring og det å skape virkelighet. Og at dette sammen blir fremtiden og en ny uvirkelighet.
Usikkerheten er opprivende. Stillheten er uvant. Sosialiseringen er borte. Fellesskapet er isolert. Rutinene med skole, jobb, trening, venner og kulturtilbud blir et umiddelbart savn. Slike kontaktpunkter som bidrar til sinnets munterhet og bevegelser i livet. Alle har et ansvar for å hjelpe til. Livsløpet begrenses, men håp kjenner ingen grenser. Og håpet er at flest mulig holder seg friske og kommer levende gjennom krisen.
Nå står og faller verden på oss, bare vi har humor, rødvin og masse antibac!
Forresten, har noen sett antibac?
Bjørn Wiik, mars 2020.
