Jeg har blogget mye om å våge å gjøre feil. For noen uker siden lansert jeg en blogg der jeg ba alle ta det med ro, korona, bare slapp av, dette er tatt helt ut av proporsjoner.
Jeg tror jeg tok kraftig feil, dessverre! Vi står midt i situasjon som er utrolig uvirkelig. Vi står plutselig oppe i en virkelighet som kunne vært en film. Et virus som oppstår i kina og rammer hele verden, som setter liv og helse i fare og ikke minst gir redsel og usikkerhet som vi aldri har sett maken til. Så ja jeg tok helt feil.
Kriser, og denne gangen korona-krisen er gjerne resultat av to forhold: usikkerhet om fremtiden eller plutselig overveldende stress vi ikke mestrer. I begge tilfeller rystes vår tilværelse så ettertrykkelig at livet deretter aldri blir helt som før – bedre eller verre. Nå står vi bare i start fasen og vi skal takle usikkerhet og stress lenge.
I vår fantasi har vi alle et forhold til katastrofen. I barnets fantasiliv er den en truende og formende realitet. Vi trenger ikke ha vært med i en katastrofe for å ha detaljerte forestillinger og følelser overfor slike svære stressorer. I seg selv er de tilstrekkelige til å vekke kraftige psykiske reaksjoner i nærmest alle, uavhengig av tidligere disposisjon og bakgrunn.
Jeg opplever at alle ser at vi er i en ekstraordinær situasjon, det varmer. Alle jeg kjenner er villige til å handle deretter, for å verne om liv og helse. Alt annet er sekundært nå. Jo lenger vi klarer å bremse smitten, altså ha fokus på å hindre smitten, jo flere liv vil bli spart. Dette vil kreve mye av hver og en av oss som innbyggere. Vi må leve annerledes. I dagene og ukene framover vil mange av oss tilbringe mye mer tid hjemme.
Så selv jeg som bare ristet lett på hodet for en uke siden har skjønt alvoret. Men, når verden blir litt vanskelig er ofte humor et helt nødvendig hjelpemiddel. Vi mennesker trenger å le innimellom. Vi slukner som individer om det bare er gravalvor hele tiden. Så ikke glem å le, le masse og bruk humor til å puste ut, og sånn sett mobilisere for det som er alvorligst. Husk, det er ikke hvordan du har, men hvordan du tar det. Det gjelder for de fleste av oss.
Jeg har jo lurt på om den voldsomme, internasjonale, hamstringen av dopapir, har vært en global iscenesatt sketsj. Når folk med en eller to i husholdningen kjøper 100 pakker med toalettpapir, så må de synes at framtidsutsiktene er noe dritt. Og at om alt blir verre, skal man i alle fall kun gå på do!
Ta godt vare på hverandre. Kjære bloggfans, – det er for de i risikosonen vi sammen skal kjempe! Som nasjon, som lokalsamfunn, som arbeidsplass og som medmennesker. Vi skal kjempe du og jeg.
Og selv om tiltakene er omfattende og kostnadene er store for samfunnet, så er prisen verdt det. I hvert fall hvis vi klarer å gi disse utsatte menneskene og deres familier, i deres sårbare situasjon, et lite pusterom i en allerede alt for dramatisk hverdag.
La oss derfor gjøre som myndighetene har sagt, og ikke minst la oss gjøre som Erna sa, – nemlig ta vare på hverandre. Ikke fordi vi er pålagte det, men fordi tiden nå er inne for virkelig å bry oss, vise omsorg og utvise respekt for hverandre.
Hjelp, jeg tok feil – unnskyld!
Bjørn Wiik, mars 2020.
