Kan det være lov å si jeg bryr meg ikke, de får styre på, og jeg har ingen interesse av å mene noe som helst. Eller blir det helt feil. Er det sånn at vi skal og bør bry oss? Jeg tror svaret er JA! Engasjement er viktig for at vi skal trives på jobben, og i privatlivet. Uten engasjement blir livet kjedelig!
Det er nær sammenheng mellom det engasjementet vi viser i livet og i hvilken grad vi opplever at vi bestemmer selv, har sosial støtte og at det blir stilt krav til oss.
Men husk at engasjement er ikke å være glad, i alle fall ikke alltid. Glade medarbeidere og kollegaer er ikke nødvendigvis produktive. Det er heller ikke å være tilfreds. Det er en god start, men trivsel er ikke det samme som engasjement. Trivsel og engasjement er to forskjellige ting. Ofte blandes dette sammen, men det to forskjellige ting og er både nært, og fjernt på den samme tid.
Jeg mener det er livsviktig for et raust og liberalt samfunn at vi diskuterer, med et språk og en tone som viser respekt for at andre har forskjellige meninger fra en selv. Vi bør, og skal tørre å mene noe. Men jeg innrømmer at jeg av og til må puste med magen, ofte er dagens politiske diskusjoner helt nytteløse, og med all respekt tull og tøv!
Vi lever i «kompromisstiden». Det betyr at når makt er mulig, er man villig til å gå med på mange kompromisser, det finns egentlig ikke grenser for antallet kameler man er villig til å svelge, for etterpå å benekte alt. Det tror jeg skader og skaper masse dårlige nyanser, som igjen betyr mange dårlige beslutninger.
Vi lever også i en ultrapolitisk tid. Daglig ser vi angrep på vårt åpne, inkluderende og liberale samfunn, som vi i vår del av verden har kjempet frem og blitt vant å leve i. Vi ser det i internasjonal politikk, og vi har sett det skremmende nær, i kommuner og på fylkesnivå.
Vi må, og skal verne om det åpne samfunnet bygget på respekt og lovlydighet.
Mange mistror etablert politikk og politikere. Ja, alle skal ha rett til å ytre seg, det er grunnverdi, men vi som tror på det liberale samfunnet må kjempe imot ekstreme og illiberale holdninger. Hvis vi ikke engasjerer oss, kan vi miste det åpne samfunnet vi vil leve i.
Myndigheter og det offentlige skal sikre alles trygghet og velferd, men gjør det kun fordi vi, altså flertallet i samfunnet, vil det. Hvis vi ikke lenger bryr oss, kan det trygge og åpne samfunnet vårt også endre seg og i verste fall forsvinne. Og det kan nærmest skje så vi ikke merket det før det var for sent.
Et liberalt demokrati kan ikke overleve hvis ikke du og jeg involverer oss, og tar vår del av ansvaret. Deltagelse i politikk, i debatter og gjennom å bryte meninger i det offentlige rom, bevarer vi grunnverdien i det samfunnet. Og det skal skje med respekt for andres meninger og holdninger.
På den andre siden, det er ingen seier å ha en fortelling av endeløse sjanser og konstant håp om at de vil endre seg. Å lukke døren for godt er ikke nådeløst. Det handler om selvrespekt.
Sammen kan vi finne de gode løsningene som sikrer trygge og gode tjenester. I samarbeid blir vi klokere og modigere, og vi tar de vanskelige avgjørelsene i lag. Sammen retter vi blikket fremover og planlegger for kommende generasjoner.
Vi vet at mange av gårsdagens løsninger ikke holder vann. Vi må derfor mestre kunsten å være offensive og nytenkende samtidig som vi tar gode valg. For det er når vi legger til rette for utvikling og vekst at vi virkelig ivaretar den viktigste oppgaven vi har. Nemlig å legge til rette for de som kommer etter oss og således sikre kommende et trygt AS Norge.
Bjørn Wiik, mars 2020.
