Om jeg skal velge en årstid, er mitt valg helt klart, våren! Naturen våkner til liv etter en lang vintersøvn. Trekkfuglene sitter ute på terrassen, og synger, fantastiske toner selv for meg som er tonedøv. Trekkfuglene er så velkommen tilbake og sammen med standfuglene blir det et yrende liv. Selv vi mennesker føler en glede ved lyden av alle sangfuglene.
Ja, jeg vet at våren i år ikke er som normalt. Jeg håper dette blir den våren og at årene fremover vil gi oss våren slik den skal være, slik den alltid har vært. Terje Nilsen, et lyrisk forbilde sa det så magisk i låten «april»; «Æ gjør som dikteren og velg mæ April, Nye drømma, nye eventyr» Det er så vakkert, april, vår selv med korona som en del av hverdagen nå, er det vakkert. Våren og vår, det gir mening og håp.
Det er noe helt spesielt med våren, noe som er helt unikt bra. Selv om sommeren er den varme og fine årstiden, gjør våren noen med meg. Solen titter frem og skaper forhåpninger, spirer gror og viser optimisme i fargerike kronblader. Det er magisk! Det å være ute i morgentimene, kan være helt fantastisk på denne tiden. Solen varmer, sjokkspirer blomster, busker og trær rundt oss – og det er så deilig å se på, våren føler jeg innerst i sjelen og den gjør meg rett og slett bare glad!
Velkommen kjære vår, og nok en fantastisk sesong i verdens beste land, vi er så heldig som skal få oppleve nok en vår, wow det er så herlig! Selv om vinteren har vært full av aktiviteter, er jeg og blir en antivinter person. Det noe helt spesielt med våren, noe magisk, og livet som sakte, men sikkert, trekker ut i gatene. Menneske fremstår om våren i sin beste prakt, jeg elsker det!
Nå vil jeg skrive litt om mitt forhold til våren – uten å bli for sentimental, men jeg tror ikke jeg makter det. Sentimentalitet og våren går hånd, i hånd! Hvorfor denne nostalgiske prising av våren? Jeg opplever at jo eldre jeg blir jo mer opptatt blir jeg av denne årstiden på den samme måten som min holdning til vinteren bare blir verre og verre.
Det har kanskje sammenheng med å se det gro litt rundt oss, at naturen våkner enda en gang, og jeg fremdeles er her, og kan følge med på at den våkner. Så kanskje er det noe ekstra vakkert med våren i år, med et skremmende bakteppe som forteller oss at ingen ting er en selvfølge. Det gjør at i alle fall jeg setter ekstra pris på å se årets første hestehov, og blåklokke.
Husk at den siste snøen som kommer bare gjemmer på en vår. Og måtte våren i år vare lenge, gi varme, styrke og kjærlighet. Det trenger vi, det ladder tomme batterier.
Wow… #diggerlivetYES.
Da kan vi bla over fra mars til april, jeg gleder meg så!
Bjørn Wiik, siste mars blogg 2020.
