Gjennom livet, gjennom et år ,eller for den sagt skyld gjennom en vanlig dag. Får jeg ofte spørsmålet, om ikke direkte i så fall i overført betydning; kan du det? Har du den kompetansen som skal til? Vil du, og kan du – og ofte handler det om at jeg må ut av komfortsonen for dette er «nytt», og dette er et steg enten oppover, eller sidelengs men sjelden nedover.
Jeg spør meg ofte, hvisker sånn stille inni meg, hvem har ansvaret for å tro på meg selv. Svaret er egentlig helt åpenbart, jeg har ansvar for å tro på meg selv, det holder, heldigvis.
Det er ikke noen andre sitt ansvar. Du må ha troen på at det du gjør er riktig, til tross for at andre sier at det er feil. Alle store mennesker her i verden er et produkt av et liv utenfor samfunnets normer og regler. Når du bryter med jantelov, alt du burde skaffe deg av utdanning, og jobb, og hjem, så vil du se ting mye klarere. Du vil fjerne tåke som finnes på veien du velger. Og det er ditt ansvar!
Ofte i samtaler med mennesker jeg møter på livets vei opplever jeg frykten av å ikke være god nok. Ikke tørre å si det de tenker, og ikke minst ta steget ut av komfortsonen for å prøve noe nytt, eller tørre noe nytt. Disse menneskene blir ofte skeptiske, og svært redd for endringer. Det er da linjene om ulikhet må relanseres, akkurat som et barn, unik, uredd og «sta» fordi det ønsker utvikling.
For husk alltid, du er unik. Faktisk finnes det ikke en eneste person på denne jord som er helt lik deg, når det gjelder meg selv, heldigvis. Du er deg på en måte som bare du kan. Du ser ting på din egen måte, du snakker på din egen måte og du kler deg på din måte.
Det er ingen som går på samme måte som deg. Du har din egen stil. Ingen behandler moren din slik som du behandler moren din. Ingen tar vare på mennesker på den måten du tar vare på mennesker. Du er unik.
Det å være unik super, er ditt egent ansvar. Du kan velge, du kan bli det du vil og du kan velge å ta alle utfordringene livet gir deg.
Husk at det er DITT ANSVAR. Du må sørge for å male bildet du har i hodet med dine egne farger, og ikke låne de kjedelige fargeblyantene som andre mennesker har. Som ikke vet hvordan maleriet ditt ser ut.
Bjørn Wiik, januar 2020.
