Aldri så galt at det ikke er godt for noe? Stemmer det, kan vi alltid lære og går veien til kunnskap gjennom å feile, bli lurt og gjøre dårlige erfaringer? I dag later mange til å leve i den villfarelse at de har privilegert innsikt i kompliserte, men livsviktige spørsmål.
Nå er temaet alternativ behandling bredt. Mange har gått videre, og har i dag basert på tidligere prematur erfaring utviklet kurs og nettbasert mersalgsmodeller på alt fra personlig utvikling, hvordan bli rik og hvordan oppnå alt i livet om du bare tenker Ja – hele tiden, til alt. Tenk om alle fulgt sin drøm, tenk om «alle» dro på jordomseiling?
Nå skal denne bloggen handle like mye om alle som tilbyr kurs gjerne dratt fra nett til kulturhus og som innovative lederutvikling i og hos bedrifter som ikke forstår noe og «gjør det meste feil».
La det være sagt. Om mennesker får hjelp er det selvfølgelig det samme om det er fra ordinær, – eller alternativ behandling. Får mennesker hjelp, får mennesker det bedre sier jeg YES!
MEN er dette blitt en ukontrollerbar industri, eller er alle «ukjente» bedrevitere nå kommet frem i lystet etter at nettet er blitt en ny arena. Siste trend, nå skal alt fra nettet i tillegg gis ut i bokform. Sist uke var jeg innom en stor bokhandel på Karl Johansen får å kjøpe et gammeldags bursdagskort. Blikket mitt analyserer hyllene med bøker, og jeg opplever et øyeblikk av frustrasjon og sinne da jeg ser at omtrent 90 prosent av bøkene rundt meg har en gigantisk overskrift som forteller meg hvordan akkurat den boka skal ta livet mitt til nye høyder: 5:2-dietten, mindfulness, mental styrketrening, yoga, biografier om hvordan en «helt vanlig mann» endret livsstil og på en mirakuløs måte mestret alt på alle områder, wow utrolig!
Fokuset på at vi skal passe inn på alle områder, viktigheten av å bli godt likt av alle rundt oss, samtidig som at vi skal være særegne og stå for våre egne meninger, finnes overalt hvor jeg befinner meg. Det er nesten komisk. Når ble det slik at alle andre skal fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt eget liv?
Det er mange, overaskende mange som foredrar om lederutvikling. Det drives utstrakt lederopplæring både i privat og i offentlig sektor her i landet. Det finnes selvsagt gode og dårlige coacher. Noen er sjarlataner, andre er verdt hver krone. Men tankekorset er at mye av opplæringen går igjen, forkledd i nye navn og modeller men som oftest handler det bare om at norske bedrifter ledes feil, samt at topplederne ikke forstår sine ansatte.
Min erfaring er at altfor mange ledertreninger er basert på en forutsetning om at de samme verktøy og erfaringer passer alle, uavhengig av strategi, bedriftsstruktur og rollene til de som deltar. Ofte handler det om å skape endring. Det kan være ukomfortabelt for deltagere, mentorer, programansvarlige og ledere. Jeg tror sjansene for å endre atferd er veldig lave hvis det ikke finnes en viss grad av ubehag i lederutviklingsprogrammer men det må alltid være tilpasset kontekst og man må se en nytteverdi.
Det dummeste jeg har lest er «The Secret» av Rhonda Byrne, en av verdens mest solgte selvhjelpsbøker. Der er tiltrekningsloven enkel: At du kan oppnå hva du enn måtte drømme om dersom du styrer tankene i den retningen.
Eller norske nettguruer som har gitt ut sine nettkurs. Les boka og tenk slik den beskriver, etterpå skal du ha tilegnet deg en holdning til alle mulige utfordringer resten av livet. Fantastisk hva?
Hvem har ikke opplevd å bli kontaktet av en slektning eller bekjent som har noen helt fantastiske helseprodukter du bare må se, og best av alt, dette kan du med letthet tjene store penger på. Du må bare verve tre nye personer som igjen verver tre nye personer osv. Det er meget enkelt, alle kjenner tre personer som er opptatt av helsen sin og som ønsker seg en mer romslig økonomi.
Jeg er en handlekraftig person, og derfor velger jeg ofte å se på hvordan andre har nådd målene de har satt seg. I håp om å klare å nå mine mål, har jeg en lei tendens til å bli mektig imponert over andres suksess. Jeg sluker til tider alle råd der ute som en sulten hai. Jeg er nysgjerrig av natur og synes det er inspirerende å høre om hvordan andre suksessfulle mennesker har «fått det til». Likevel innrømmer jeg at jeg føler meg forvirret i havet av råd.
Hvorfor blir jeg forvirret? Erik Bertrand Larsen ber meg ta en helvetesuke, mens en annen forteller meg at jeg skal «gi mer faen» og slappe av for å få det bedre. Noen sier at sunn mat er den rette vei til god psykisk helse, mens andre sier at man blir gal av alt dette fokuset på mat og trening. Familie og kjærlighet er veien til lykke sier noen, mens andre sier at man må oppleve mestring og selvrealisering for å være lykkelig.
Tenk om alle de som selger sine nettkurs, foredrag og skriver bøker om hvordan ledelse skal være, og hvordan man skal lykkes hadde vært ute i arbeidslivet. Ledet og gjennomført all sine ideer og rettet opp alt som vi andre gjøre galt. Da hadde AS Norge og alt fungert mye bedre. Rart å tenke på at vi bare gjør feil på feil, mens nettet er fulgt at «råtasser» som virkelig vet alt. Kanskje er det en missing link mellom teori og praksis.
Jeg husker at jeg tidlig på 2000 tallet var på Pers Hotell. Jeg var påmeldt et lederkurs der man virkelig skulle løfte kompetansen fra «good too great». En svært motivert, jeg vil nok si en overmotivert kursleder skulle dra oss gjennom ledelseteori samtidig som vi skulle samle poeng ved å gjøre alle utenkelige oppgaver som var mulig. En hel uke, svindyrt og med samme lederen en hel uke. Vi skulle også lære oss hvordan man snakket til, og hvordan man gjennomført endring i praksis, ifølge programmet, heretter vil du lykkes (som om vi alle ikke kunne noe fra før) Alle skulle lede på den samme måten, det var bare en vei til suksess!
Jeg innrømmer det, etter 2 dager pakket jeg kofferten og sjekket ut. Det ble mye teori og poeng, men det som fikk meg til å si nei takk var at vår overmotiverte foredragsholder presenterte sin bakgrunn. Godt teoretisk utdannet og med bakgrunn av kiosk drift i Drammen, det fikk meg til å stille følgende spørsmål, hvordan kan du lære oss og vite hva vi gjør feil uten å ha jobbet og ledet i praksis. Hva vet du om ledelse, og hvordan vet du at utdanningssystemet teoretiske modeller er bedre enn praksisen som vi styrer etter da, og stort sett også i dag?
Man får servert konspirasjonsteorier og logiske tankefeil i forsvar for de alternative dogmene. Og når de ikke kan svare saklig på kritikken, kommer offerrollen. De føler seg tråkket på – hetset.
Grensen mellom bedrag og selvbedrag er nesten utvisket i denne bransjen. Stikk i strid med løftene om personlig utvikling og skolering i lederskap læres medlemmene i praksis opp i en virkelighetsfjern og fordummende tankegang. For enkelte blir drømmen om å bli rik så altoppslukende at det går ut over familie, venner og jobbsituasjon
Jeg lar velkjente Durek få de siste ordene: «Det er helt sprøtt hvor ulogiske folk kan være!»
Bjørn Wiik, av og til tror jeg det blir nok, Desember 2019
