Det er noe med årstiden, jul, årsskifte og mørketid som gjør meg litt ekstra tankefull. Jeg har i det siste fundert ekstra på det magiske ordet, relasjon. Det dekker så mye men kan være fylt med glede, men også være et ord helt uten verdi. En enkelt observasjon, det kan virke som om noen er naturlig gode til samspill med andre mennesker, mens andre aldri får det helt til. Hvorfor er det sånn?
Som mennesker er vi sosiale vesen og vår egen lykke avhenger faktisk av andre mennesker. Vi dør om vi er helt alene så det å ha positive relasjoner til andre mennesker er avgjørende. Folk som har gode relasjoner til andre mennesker er rett og slett lykkeligere enn andre. Først, jeg tror de fleste av oss tenker alt for mye på oss selv. Å være gode på relasjoner handler i stor grad om å holde sitt eget ego under kontroll, og å være raus overfor andre.
Det handler om å inkludere, dele, og akseptere. Det høres enkelt ut, men for de fleste av oss er det en stor utfordring. Akkurat det med eget ego, kanskje det mest utfordrende!
Kan man trene opp evnen til å få gode relasjoner til andre? Oppskriften tror jeg er følgende; vi har alle evnen til å bygge relasjoner. Vi kan vi ha noe av tidlig i livet, og vi kan lære oss mer etter hvert. Aktiv interesse for andre mennesker betyr å være åpen og lyttende til deres liv og historie. Det kan kalles en form for positiv nysgjerrighet.
Vi snakker også om mennesker som er flinke til å vise relasjonelt initiativ. De tar kontakt med mennesker, gjennom å vise en aktiv interesse for den andre og hva vedkommende tenker. Fremfor bare å snakke om seg selv og tolke og gjette på hva den andre tenker og mener, så stiller de åpne spørsmål. Og viktig, de lytter!!!
Jeg var for en del år siden på et foredrag med Jane Kroger, professor i psykologi. Hun fortalte at visdom faktisk en av de kognitive evnene som påviselig øker når man eldes (jippi), forutsatt at man ikke lider av kognitive funksjonstap og at man har et bredt spekter av livserfaring, hun understrektet at akkurat livserfaring var svært medvirkende for å utvikle visdom og erfaring.
Hva er det som skaper gode relasjoner og hvordan agerer vi da? Hjernen har i beslutnings øyemed to ulike behandlingssentre: det emosjonelle og det rasjonelle. Teorien er at den emosjonelle delen av hjerne er eldre. Det var utviklet millioner av år siden, først med rå instinkter, slik som det som i psykologien er kjent som ”fight or flight” reaksjonen, men også i å unngå smerte. Senere i evolusjonen utviklet vi komplekse følelser slik som sinne, aggresjon, begjær, frykt, hat, lidenskap, kjærlighet, avsky, sympati, og så videre.
Noe av utfordringen i møtet med mennesker, ligger i å sette dette litt til side og heller være oppriktig nysgjerrig på den andre. Still åpne og nysgjerrige spørsmål og lytt til svarene. Å ha god relasjoner innebærer at du klarer å sette deg selv inn i den andres verden, for å forstå vedkommende bedre.
Dette gjelder i alle relasjoner, men aller mest der vi ønsker en dypere kontakt.
Humoren og humor er svært viktig. Jeg kunne ikke levd uten humor. Men humor har også et stort alvor i seg. Den humoristiske relasjonen kan være avgjørende for å nå fram til mennesker og er en god innledning til relasjonsbygging. Humor innebærer å ta i bruk positiv adferd, smil og positive følelser i møte med andre.
Lær deg å elske de nære ting! La oss ikke ta ting for gitt, men sette stor pris på de verdiene og de mennesker vi har rundt oss. Tenk om hver morgen når vi våkner, at vårt hovedfokus kunne være: Hva kan jeg gjøre for et annet menneske i dag?
Skap en positiv relasjon i dag, og i morgen, og ikke glem i overmorgen da…
Bjørn Wiik, desember 2019.
