Hva skjer når politikere er mer opptatt av seg selv enn av oppgavene de er satt til å løse? Kan man nå bruke uttrykket «kongressen danser». Det stammer for øvrig fra Wienkongressen i 1814, der statsledere og diplomater var mer opptatt av fest og underholdning enn å organisere Europa etter Napoleon krigene. Nå, kanskje jeg drar det litt langt nå, eller?
Min erfaring etter et langt liv er at svært få mennesker er skråsikre, heldigvis. Vi diskuterer, vurderer, antar, estimerer, spår, håper og tror. Til slutt kommer vi kanskje dit hen at vi finner en løsning overveiende sannsynlig. Men, sikre blir vi aldri. Til og med prestene har blitt tvilere. Tenk det, prester som tviler… wow 😊
Det er bare en gruppe mennesker som alltid virker overbevist om at de sitter med fasiten – våre kjære politikere.
Hvor ofte har du sett en politiker eksponerer oss for sitt tvisyn eller usikkerhet? Når sa Støre sist at: Jeg ser at Erna har et veldig godt poeng, eller visa versa, og vi har hatt et for ensidig tilnærming til denne saken. Argumentene til Høyre eller AP har overbevist meg om at vi har tatt feil.
Sannsynligvis snør det oppover før vi får oppleve noe slikt, og det er i alle fall fysisk umulig.
Stadig flere nordmenn engasjerer seg i politiske saker, og stadig flere tar kontakt med stortingspolitikere. Samtidig faller troen på at politikerne lytter til hva de sier, og handler til innbyggernes beste, viser ny undersøkelse. For femte gang siden 2010 har Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) undersøkt hvor stor tillit innbyggerne i Norge har til offentlige tjenester, institusjoner og politikere. Det er dyster lesning for landets fremste tillitsvalgte. Det er nok mange grunner til resultatet, her er en vesentlig og viktig grunn;
Yrkesfaglærerutdanninga er den mest forsømte delen av det norske utdanningssystemet. Myndighetene snakker om to store løft, Lærerløftet og Yrkesfagløftet, men så langt har de ikke sagt noe om yrkesfaglærerne. Her er det åpenbart en Missing Link. Jeg snakker fortsatt med mange voksne som er forbilder, og nærmeste rådgivere for sine unge lovende, og tenk mange av de snakker fortsatt ned fagutdannelse. Min sønn, eller datter skal selvfølgelig studere. Makan til kunnskapsløshet og manglende forståelse for fremtiden.
Da skulle man tro at politiske myndigheter er kommet lengere. Vi vet hva vi trenger i fremtiden, men gjett hva som skjer nå i stor skala, videregående skoler legges ned. Særlig og helt uforståelig rammer dette distriktene. Spesielt like etter kommune, – og fylkestingsvalget der Senterpartiet var valgets vinner, uforståelig.
Etter valget i høst har nedleggelsen innen utdanningstilbudet skutt fart. Jeg mener at alt for mange linjer i videregående skole er lagt ned gjennom flere år, og stadig flere legges ned. Det gjelder både studieforberedende og yrkesfag, men det er særlig yrkesfag som rammes. Mange av dem til tross for at det kan dokumenteres lokale behov og god søkning. Mer av opplæringstilbudet må gis der elevene bor. Vi vet at det er voksende mangel på fagarbeidere. Derfor må tilbudet innenfor yrkesfag både avspeile elevenes ønsker og behov, og behovet til lokale bedrifter og arbeidsmarkedet generelt.
Satsning på yrkesfag er alt for dårlig. Vi kommer i AS Norge til å behov for fagarbeidere som vi ikke kjenner «omfanget» av. Vi vet også at 4 av 5 lærlinger tar fagbrev innen fem år. Det er veldig bra at så mange står igjen med fagbrev og en trygg utdannelse som kan gi spennende og viktige jobber. Vi må jobbe hardt for enda mer målrettet satsing på yrkesfagene. Å sikre at flest mulig klarer å fullføre utdanningen er viktig både for den enkelte og for samfunnet.
Norge trenger flere gode fagarbeidere for at vi fortsatt skal være et bærekraftig velferdssamfunn. Bare tenk på at vi trenger over 120.000 helsearbeidere de kommende årene, det er et behov vi må forholde oss til.
Jeg oppfatter dette som prinsippløshet og mangel på ryggrad. Vi setter jo ikke folk som snur kappen etter vinden særlig høyt. Det minner litt om den lyssky håndverkeren som blir besøkt av Forbrukerinspektørene etter at en kunde er misfornøyd med jobben som er utført. Kunden vinner ikke frem med saken sin før hun står der sammen med et kamerateam og en journalist. Håndverkeren endrer standpunkt først når han føler seg tvunget til det, men vil likevel få ødelagt sitt omdømme for lang tid fremover.
Når det gjelder skolenedbygging, særlig i distriktene er det aldri for sent å vise tvisyn eller usikkerhet. Tenk fremtiden, tenk nærhet og ta de rette valgene for morgendagen, og fremtiden.
Bjørn Wiik, november 2019.
