Vinteren er kommet, eller korrekt vinteren er ikke kommet over alt, den kommer ikke samlet men velger å besøke litt her og der, men mørket har i alle fall lagt seg over landet. Høsten er i alle fall kommet, punktum! Nordafor sola heter det fargetid, ikke mørketid. Noen steder er det sen høst, andre steder vinter. Mørke kvelder og bitende kulde kan gjøre at selv den mest positive sjel føler seg litt nedfor.
Jeg har denne helgen hatt en utrolig konsertopplevelse med Lars Bremnes og Maria Haukås Mittet. Jeg innrømmer det, barndommen og oppveksten i nord sitter godt plantet i sjelen, og i min identitet. Det betyr at jeg finner ro og harmoni i vakre viser og bilder som dannes under mørketid, midnattssol og ikke minst lengsel. «Viser» på livets vei, det gjør inntrykk, og det betyr noe for meg.
Jeg er et sommermenneske. Jeg innrømmer det. Det var aldri aktuelt å satse på ski, eller annen vinteridrett. Jeg så aldri for meg å ligge i treningsleir i flere titalls minusgrader i julenisse – traktene i Rovaniemi. Eller sitte i en stolheis, i fancy alpint antrekk for å komme på toppen for kjøre ned rasket mulig for å rekke after ski. Alle mine ski er brent, eller gått i oppløsning etter flere år uten bruk.
Hver høst, og oftere og oftere kommer minner fra livet som liten gutt, langt mot nord. Vinter og mørketid. Mektige krefter, men også trygghet og ro. For meg er det livets mysterium som rykket nærmere. En grytidlig morgen lengst nord i Kvænangen for mange år siden ble en mektig opplevelse.
Jeg stanset opp, ble fanget av stillheten og lot sansene fylles av en vidunderlig ro. Stjernene lyste opp nattehimmelen og snøen tegnet et nyfødt vinterland. Mektige minner, en stor opplevelse og trygghet på at livet gir og tar. Jeg tenker tilbake og skjønner ikke opplevelsen helt, men vet at det har preget meg.
Tilbake til nåtiden, tilbake til høsten, og en deilig førjulsvinter som nå kommer. Jeg tipper at mange nå er i full gang med all verdens høst, vinter og juleforberedelser, inkludert mye god mat og drikke. Selv skal jeg i år ikke bake noe, ikke stresse med noe, men bare nyte «godene» av alt som kommer.
Skulle jeg bakt noe, hva med to eksemplarer av verdens beste fruktkake som er så stappfull av godsaker at den smaker best etter et par uker, og for maksimal vinterfred vil jeg anbefale Bugge Wesseltofts album It’s snowing on my piano. Eller enda enklere NRK klassisk, gjerne om morgen, lykke, harmoni og null stress, YES!
Hvis du vil leve et liv på dine egne premisser, er det lurt å lære mer om hva som er viktig for deg. Jeg har de siste årene bestemt meg for følgende enkle «Cirkus retning i livet», ha fokus på læring skal være viktigere enn fokus på prestasjon. Det er naturlig å bli målt opp mot prestasjoner, men motgang blir ofte en kilde til frustrasjon. Hvis du i stedet fokuserer på læring, kan motgangen inspirere. Det fungere for meg!
Du trenger ikke tro på en gud for å ta del i mysteriet i mørketida. På ingen måte. Naturen og himmelen er for alle, enten du går tur i en bygate klokka tre om natta eller varmer deg ved bålet ute i kulda et sted der stillheten er total.
Så gjør som meg, kos deg masse i en herlig fargetid. Skulle du tvile på vinteren, husk at vinteren bare gjemmer på en vår.
Bjørn Wiik, oktober 2019.
