Gode råd er ikke alltid dyre, eller gode for den saks skyld. De kan faktisk være direkte irriterende. De mest irriterende rådene er de jeg får fra «parallell menneskene». De som har opplevd alt, vært i alle situasjoner og som basert på «alt» har løsningen på «alt», og det uten å lytte på hva man egentlig snakker om.
Du er stresset på jobben og får beskjed av sjefen at «nå må du huske å slappe av». Eller du er deprimert, og din trenings glade venn foreslår at du løser det med en løpetur. Eller du vil gjerne gå ned i vekt, og kompisen din gir deg råd om at du bør spise mindre osv.…
Det sies at gode råd er dyre. Og det er kanskje riktig nok. Men noen ganger får du også råd som du ikke kan bruke til noe som helst. Kanskje fordi ditt problem er mer komplekst enn som så. Eller kanskje fordi rådet slett ikke passer for deg.
Har du truffet kollegaen din som alltid har gjort, opplevd eller «er alt»? Mennesker som har en «master» i parallellhistorie eller parallell liv, de som egentlig ikke bryr seg om deg men er sykelig opptatt av alt sitt. Man kan for eksempel fortelle en parallellhistorie som munner ut i et slags råd, som oftest skråsikre råd.
For eksempel kan man ha en kollega som forteller at hun er nedfor. Og så kan man høre en annen kollega som begynner å snakke ut fra seg selv: «Sånn har jeg også hatt det, og så gikk jeg bare masse turer, og så fikk jeg det mye bedre.»
Hjernen vår er skikkelig god til å imitere adferd. Det betyr at om vi er for mye sammen med parallell menneskene er faren stor for at vi blir det selv. Jeg har kjent på det ofte, dessverre.
Så mitt mål er derfor å lytte, å prøve å forstå men aldri ha løsning som et parallell menneskene, men som en venn eller kollega som forstår, det er i det ligger en stor forskjell.
Bjørn Wiik, juli 2019.
