Påsken er kommet godt i gang. Mange er på påskefjellet og nyter de siste restene av vinteren. Andre foretrekker by, – eller hjemme påske. Mens den siste delen har pakket badebukse, solkrem og fløyet sørover for å møte trekkfuglene på vei nordover. Den siste delen, kanskje ikke helt i tråd med Miljøpartiet de Grønne, men la nå det ligge. Partiet det er relativt normalt å avslutte et innlegg med «og for øvrig mener jeg oljebransjen må legges ned» – uansett hva temaet for innlegget var, vi lar også det ligge. Påsken er ikke tid for politikk.
Hvorfor er det slik at datoen hvor man feirer påske endrer seg fra år til år? Man kan vel ikke flytte en dato på et menneske som er dø? Hvorfor spiser man kvikk lunsj, egg og appelsiner. Bare ta det med ro, ingen av disse spørsmålene skal jeg besvare i denne bloggen. Men du skal få deg en liten innsikt i min påske, inkludert noe fakta som selvfølgelig er uvesentlig men som kan gi deg litt påske – energi om du måtte trenge det.
Jeg overlater hyttemas, skiturer, stillongs og utedo til andre. Forøvrig, Kvikklunsj kan fint nytes i byen også. Det er den tiden av året. Vanlige mennesker over hele Norge stålsetter seg for de slitsomme Facebook-oppdateringene fra venner som velger å bli i byen i påsken, eller de som legger ut bilder fra skiturer i tempo som selv skielskere kan bli slitene av. Og ikke nok med det, snart vil feeden bli full av stakkarslige selfie fra uteserveringer der folk drikker halvlitere med pledd rundt beina. Men egentlig er det selvfølge helt ok, kjør på jeg digger alt det der, seff 😊.
Ordet påske stammer fra navnet på den jødiske høytiden «pesach», som betyr «å gå forbi». Den ble feiret til minne om israelittenes utvandring fra Egypt. Kort versjonen i Norge, og i store deler av den kristne verden, anses påsken som en av de viktigste religiøse høytidene. Påsken feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse, som forøvrig utspilte seg under den jødiske påsken. Men sammen med MDG nei til olje skal jeg også la det kristne budskap ligge, jeg har absolutt ingen kompetanse i så hensende.
Jeg vil stille som en representant for den delen av folket som bare tenker å ta påskedagene som de kommer, den tause majoriteten. Ikke en eneste kilometer på ski, (jeg eier ikke ski) ikke tror jeg at jeg kommer til å stikke innom kirken, er vel litt tøft tema for drop – in, og ikke skal jeg stresse på overfylte påske fly sammen med tante Ågot og onkel Torstein. Sammen med småbarn som roper og skriker. I ren påskesympati skal jeg heller ikke passere grensen over Strømstad eller Storlien, med andre ord, ingen planer, null stress og ingen påskefare for hjertefeil, bank i bordet!
Jo, forresten, polet og litt mat må handles inn. Så helt uten stress blir ikke påsken på meg heller, men det kan jeg vel leve med. Kvikk lunsj, en appelsin og noe annet gult ræl må vel kunne skaffes på en eller annen kiosk som har åpent. Viggo Valle får tradisjon tro ta oss med på sin reise, men om det blir noen påskekrim i år, vi får se. Jeg skal berge meg!
Nordmenn spiser i snitt fire appelsiner per person i løpet av påsken, eller 20 000 000 totalt. I år har jeg tenkt å ikke bidra til dette enorme appelsin sløseriet, denne fråtsingen i denne edle frukten. Enda mer skremmende er at våre svenske venner spiser 6 millioner egg per time, i sympati med alle høene skal jeg gjennomføre egg boikott denne påsken, i alle fall nesten, kanskje ett, eller to egg om muligheten skulle by seg. Apropos egg, 57 % av svenskene vil ha eggene kokte, 22 % vil ha dem speilet, 11 % liker eggerøre og 6 % foretrekker omelett. Bare 1 % vil ha eggene posjert. Jeg støtter de siste 1 % ,det er de beste. Men la mat, og appelsiner ligge, spis det du vil, og hvordan du vil!
Det viktigste er å nye fridagene, nyte lyset og varmen som sakte men sikkert kommer snikende… wow dette er herlig folkens, våren som egentlig har den egentlige kick off – en med påsken! Nevnte jeg at et absolutt høydepunkt blir i mai. Siste Elling boken har fått tittelen «Ekko av en venn», og kommer ut 31. mai, det gledes stort! Vår kjære Elling er i slutten av 50-årene. Han er på vei til å bli en gammel mann, og ryktene forteller at han er begynt å blogge, altså to femtiåringer i sammen båt, men kanskje ikke med den helt samme skjebnen. Og til høsten kommer siste Neshov boken, for lesere av norsk litteratur, for et år vi får!
De troende klatre under i håp om å ha et år fullt av helse og fruktbarhet.
Ha en flott, og fredfull påske!
Bjørn Wiik, i påskemodus april 2019.
