Blogget en litt «sein» kveld på et fly, på vei mellom nord og sør. Tastaturet fikk gå litt av seg selv. Kanskje blir «perspektivet» litt annerledes i 33.000 fot. Det viktige er anyway, og ta med seg de «dype» tankene som kommer når man forflyttes raskt, og i det sjelen kanskje henger litt etter, det gjør den ofte når man forflytter seg raskt.
Ny dag nye muligheter. Du står opp, hiver i deg frokost før du løper til bussen eller setter deg i bilen på vei til jobb. Kommer hjem, spiser middag, ser på tv, surfer på nettet, kanskje en treningsøkt?, kanskje i morgen. God natt. Ny morgen, ny dag, nye muligheter, griper du dem? Kanskje i morgen.
Griper du dagen, er du tilstede her og nå? Jeg har tidligere blogget om reisen på livets karusell, der vi leter etter pauseknappen. Kanskje skal vi aldri trykke på den, men heller bare tilstrebe å bare være tilstede her, akkurat NÅ! La gårsdagen være historie, morgendagen noe du ikke trenger å forholde deg til ennå, men suge inn masse luft, og nyte den du er, og det du gjør akkurat her og nå, på en liten planet i det store!
Glemmer vi du og jeg at vi som alle andre, får du utdelt en svært begrenset mengde tid på denne jorden. Av jordens ca. 4,5 milliarder leveår, skal du være her i ca. 80 av disse før det er slutt for deg og meg. Sannheten er at i det store bildet, så er vi egentlig helt ubetydelig. Jorden vil knapt merke at vi har vært her og ville absolutt ikke merke om vi aldri hadde vært her. Når din tid er over, så er det over, for deg. Samfunnet, jorden og universet lever videre. Jorden snurrer fortsatt rundt og solen står fortsatt opp om morgenen og byr på muligheter for de som fortsatt lever.
Så hva venter vi på. Vær sprø, lev livet og gjør alt du drømmer om. Eller gjør ingen ting om det er drømmen. Livet er litt som potetgull; sprøtt og helsefarlig! Men ikke så farlig at du ikke kan spise ganske mye, og overleve. Noen ganger tar vi valg som får konsekvenser vi ikke var klar over. Kanskje gode, eller kanskje litt vonde, tøffe eller vanskelige. Husk at hjernen din, og min er en “storyteller” som alltid forsøker å forvandle inntrykk og observasjoner til historier. Det er slik vi skaper vår identitet. Mange etablerte «minnetreningsmetoder» bygger på å forvandle triste data til levende historier.
Husk å gjøre sprø ting er et tegn på frihet som ikke har noe med å være «gal» å gjøre. Det gir deg bare muligheten til å gå en annen vei enn den de fleste anser som normal. I disse spontane, kaotiske situasjonene, kan du fly høyere enn du kunne ha gjort ellers. Alle, absolutt alle, har gjort en aller annen sprø ting i livet, fordi det å slippe seg løs og få en slump med adrenalin er nødvendig og naturlig. Når noen sier du er sprø, nyt det å ta det som en komplement.
Noe oppstår i dette perspektivet ved at mennesker ikke kan akseptere ting slik de er, men i stedet jager etter uoppnåelige mål eller flykter fra det de synes er ubehagelig. Det er ikke i seg selv negativt å ha ønsker eller målsetninger, men problemene oppstår når folk handler uten å reflektere over sine egne fortolkninger og sin egen motivasjon, det er viktig og blir ofte misforstått.
Husk at ikke alle genier er gale, og ikke alle som er gale eller som gjør sprø ting er genier. Et geni er noen som har ekstra ordinære evner, ekspertise på et bestemt felt eller i et emne. Evnen til å oppdage og uttrykke nye idéer. Med andre ord, de skaper noe. Jeg er ikke noe geni men tror man gjennom å være passe «sprø» kan oppleve andre sider, – og ikke minst utvikle seg selv i livet.
Jeg har begynt å fotografere øyeblikkene mentalt. Et lite mental stopp i tilstedeværelse for å forsterke «nuet – følelsen». Men også får å kunne møte alle livets sider, men å evne å stå i det. Tilstedeværelse kan altså bety å fotografere øyeblikkene mentalt, slik at man får mest mulig læring ut av en vanskelig, eller for så vidt en god, situasjon. Vi blir nemlig ikke bedre av kun å møte de samme situasjonene i livet, vi trenger kontraster og fartsdumper slik at vi stadig rykker nærmere toppen.
En vakker dag, det er i dag det. Alle de dagene hvor du lever er vakre dager, og alle disse vakre dagene er fulle av muligheter som bare venter på at du skal gripe tak i dem. Så hva venter du egentlig på? Har du virkelig tid til å vente med å leve det livet du vil leve? Det har ikke jeg i alle fall, jeg kjører i gang, livet er nå og det skal nytes til fulle, full «livsgass» fremover 😊
Nevnte jeg også at det er vår nå, – for en lykke, lev i dag, og der har vi landet på Gardermoen!
Bjørn Wiik, april 2019.
