«Den mest kunnskapsrike av dere, er den som legger andres kunnskap til sin egen»
Overskriften skal minne om et kjent sitat av Francis Bacon: «Kunnskap er makt». Men omskrevet til bruk i dagens samfunn, i dagens virkelighet. Er det noe jeg brenner for er det å jobbe for at kunnskap i verden, og i Norge skal, og bør deles. Kunnskap skal alltid være en positiv katalysator, i en verden fylt med muligheter, for alle.
En del av det vi lærer i ulike faser av utdanningsløpet i Norge er åpenbart nyttig for alle – det gjelder særlig lesing, skriving og matematikk opp til et visst nivå. Andre biter vil være totalt nyttige for noen svært mange, selvfølgelig avhengig av deres yrkesvalg.
I kunnskap bør vi skille mellom «livskunnskap» og «skolelært» kunnskap. Livskunnskap er din karakter som menneske, skolelært kunnskap er som oftest karakterer. I praksis er det stor skille mellom verdien, og hvilken måte kunnskapen kan formidles.
Mitt bestemte inntrykk er at kunnskap nå verdsettes mindre enn før. Jeg tror utviklingen på mange måter kan spores tilbake til den såkalte Steen-komiteen som i 1965 begynte sitt arbeide med et nytt program for utdanning av ungdom mellom 16 og 19 år.
Det gjelder ikke bare det faktum at andelen av ungdomskullene som tar høyere utdanning, har gått fra rundt 15 prosent på 60-tallet til omtrent halvparten i dag. Men at hvilken type kunnskap vi som samfunn definerer som verdifull som bestemmer hvem som får penger, makt, realisert seg selv, god helse, ektefelle og barn – har endret seg som følge av utdanningsrevolusjonen.
Sagt på en annen måte, og med rene ord for pengene, teoretisk kunnskap har blitt så avgjørende for ens livssjanser, og praktisk kunnskap har blitt så lite verdifullt!
Helt i utakt med hva fremtiden arbeidsliv trenger!
Makt, fordeling av makt og utøvelse av makt, opptar oss, både i dagliglivet og som statsborgere. Det er uvegerlig noe tvetydig over makten. Vi har en følelse av at makt egentlig er ubehagelig og bør reduseres til et minimum. Samtidig skjønner vi at ethvert samfunn er bygd på maktforhold, og ikke kan fungere uten.
I et komplekst samfunn som dagens Norge, blir også maktforholdene komplekse og uoversiktlige. Dermed viktig å se hele systemet og være oppmerksom på farene makt kan være, og hvilken farlig effekt det kan ha, på deg og meg.
Men makt er ikke alt. I mange situasjoner og på mange områder er maktforhold fraværende, eller spiller en så underordnet rolle at det er mest rimelig å se bort fra dem. For å forstå hva makt er, og hvordan den utøves, er det derfor viktig å kunne skille så klart som mulig mellom de rom der makt utøves og de herredømmefrie rom der det hersker autonomi, gjensidighet og felles forståelse. Det blir også viktig å forstå hvordan det er mulig å misoppfatte forhold og tro at de er styrt av makt, selv om de ikke er det.
Kan det bety at kunnskap er blitt mer makt, enn ydmykhet? Hvor farlig er det og er det ikke helt i konflikt med samfunnet, våre krav, ønsker og forventninger?
Konsulentbransjen og firmaer som PWC, Ernst & Young og Mac Kinsey, er kanskje de fremste representantene for denne brede og litt uklare typen kompetanse. Der hvor sosialøkonomene, juristene og statsviterne dominerte i offentlig forvaltning tidligere, har nå de store internasjonale konsulentfirmaene funnet en trygg plass som leverandører av evalueringer, problemformuleringer og tjenester for å løse de problemene de først har formulert.
De tilbyr konsulenter. Som skal kunne gi råd – om hva som helst! Det kan ofte være økonomisk eller juridisk kunnskap i bunn, men de antas også å være i besittelse av en mer diffus kompetanse utover det, en slags generalistkunnskap.
Det kan være snakk om å være god til å snakke for seg, ha karisma og overtalelsesevne, å være god til å gjøre ting fort og å levere på tid, for å nevne noe. Disse egenskapene eller ferdighetene har blitt kraftig oppvurdert i forhold til andre kunnskapstyper. Trenden hvor teori og disiplinkunnskap hadde høy status, er avløst av en ny trend hvor generelle ferdigheter er det nye gullet.
Da jeg vokste opp, regna jeg de som jobba i Ernst & Young, som litt kjedelige, trygghetssøkende mennesker, som var gode på tall, men kjedelige og svært innovative. Nå i 2019 regnes plutselig de som er ansatt i Ernst & Young for kremen av vår generasjon, er det rett og har de den kunnskap vi nå trenger, og er de ydmyke nok?
Ydmykhet er selvfølgelig ikke tilstrekkelig for å være et godt menneske, men jeg tror det hjelper, og ofte er det viktig å kombinere blant annet karisma, erfaring, utdannelse, livskunnskap og fagbakgrunn. Hvem du er, er en samlet sum av alt det du har samlet på livets vei.
I livet har vi en tendens til å ønske mer og mer av alt, og dette fortsetter til det er en impuls å få alt vi ønsker oss. Forventninger er subjektive og partiske, og vi må absolutt ikke forveksle å være ambisiøse med overdreven forventning. Ofte innser vi at våre forventninger er basert på idealisering av våre vennskap, relasjoner og oppgaver.
Ydmykhet kan defineres som bevissthet om våre egne svakheter og begrensninger og handle i samsvar med denne kunnskapen. Vi kan føle oss stolte av oss selv når vi anerkjenner våre suksesser og forbedringer uten å føle oss bedre enn resten av menneskeheten. Vi bør alle gjøre en innsats hver dag for å dyrke vår ydmykhet.
Å dyrke ydmykhet vil distansere oss fra uforholdsmessig stolthet. En hovmodig eller altfor stolt person skjuler sin mangel på kunnskap for å møte visse situasjoner. En hovmodig person føler seg bedre og viktigere enn de som er rundt seg, og sådan må målene hans alltid være større og bedre enn andres, og vil noen ganger føre til at han skaper mål som ikke henger sammen med sine overvurderte evner.
Kanskje generaliser jeg vel mye, mulig det. Det er som alltid aldri enten sort eller hvit, men som oftest er svaret sånn midt imellom.
Så flere ydmyke mennesker, fordi det gir verdi, takk!
Bjørn Wiik, uutdannet, litt rebell, men med mye ydmykhet håper jeg, mars 2019.
