I en fersk arbeidslivsundersøkelse gjennomført av ALx for HR Norge og Kantar TNS viser at arbeidssøkere ikke lengere er attraktive etter fylte 55 år. Dette er dramatisk og ikke i tråd med slik fremtidens behov for arbeidskraft, – og kompetanse kommer til å bli. Fremtidens arbeidsliv vil fremdeles innebære at mennesker arbeider, til tross for spådommer om at teknologi og roboter vil overta. Likevel er det flere trender som vil innebære store endringer i hvordan vi arbeider, hvor mye vi arbeider, og hvor lenge vi arbeider.
Endringene vil skje mye raskere. Det betyr at kravene til kunnskap og kompetanse vil skifte raskere, – og dermed at flere vil måtte omskolere seg eller videreutdanne seg i løpet av yrkeskarrieren. Unge mennesker vil stå foran et arbeidsliv der jobbskifter blir mer vanlig. De vil dessuten kunne ha ulike roller gjennom arbeidslivet, noen ganger som arbeidstaker, andre ganger som arbeidsgiver eller som selvstendig næringsdrivende. Dette gir mange muligheter, men stiller også krav til fleksibilitet, og til hvordan man tilegner seg kunnskap, og endrer sin kompetanse underveis.
Spørsmålet blir da følgende, går bedrifter og kommende arbeidsmarked helt i utakt? Tenker man gammeldags, ble «aldersgrensen» satt mens gjennomsnittlig levealder i Norge bare var 65 år? I dag kan man regne med å leve 15–25 år etter pensjonsalder, men er det den mentalt aldersreglene fra forrige århundre gjelder fortsatt?
Fakta, frem mot 2035 blir det større behov for folk med høy utdanning, mot nye yrkesgrupper og videregående fagutdanning i yrkeslivet, viser en ny rapport fra SSB. Men det blir trolig utdannet for mange til enkelte yrker. Til og med tjenestesektoren ventes å vokse sterkt fram til 2035. Vi har, og kommer til å få et kraftig underskudd på arbeidskraft, det er et faktum.
Velferdsstatens bærekraft være avhengig av en høy arbeidsdeltakelse fra alle generasjoner, for å bruke en velkjent klisje, «alle må med» eller kanskje det rette blir «alle må bidra».
Selv akkurat nå er det yrkesgrupper som det mangler arbeidskraft i, største er behovet for tømrere og snekkere. Mangelen er aller størst innen sykepleieryrket, her vil behovet bare eskalere kommende år. Det samme gjelder arbeidere innen IT. Der mangler bedriftene 8.500 personer. Samtidig oppgir bedrifter i Nordland, Akershus og Finnmark store rekrutteringsproblemer de siste tre månedene.
Hvis vi løfter hodet litt er viser det at hele Europa lider under mangel på kvalifisert arbeidskraft. I følge tall hentet fra Federal Labour Agency (BA), er arbeidsledigheten i Tyskland nede i 3,4 prosent, og de har 1,2 millioner ubesatte stillinger. Tsjekkia er lavest med 2,3 prosent. Det blir altså færre som kommer til å velge Norge fremover, særlig innen for håndsverksyrker og innen helsevesenet, altså der ledige jobber mot antall i utdannelse er mest mulig usynkront.
Sjansen for å få napp om du søker jobb faller kraftig fra 40-årsalderen, selv om de har identiske meritter som yngre, viser en svensk studie, det er skremmende!
Det blir helt feil og ikke fremtidsrettet at middelaldrende og eldre arbeidssøkere velges bort fra søknadsbunken i større grad enn yngre. Hvis det er slik at sjansen for å bli kontaktet av en arbeidsgiver faller kraftig allerede i 40-årsalderen, og minsker deretter proporsjonalt med søkerens alder blir muligheten nærmere pensjonsalderen for å bli kontaktet, svært lav.
Aldersmas er lik uvitenhet, tankegodset har oppnådd aldersgrensen for lenge siden. Vi skal, og må ha fem generasjoner i jobb om noen år. Etter hvert som Baby Boomers trekker seg tilbake fra aktivt yrkesliv vil vi oppleve et stort gap mellom ledige stillinger og potensielle, kvalifiserte kandidater.
Det er viktig å tenke at seniorene ikke bare er slitne og på vei ut av arbeidslivet. Med en kommende eldrebølge ser arbeidsmarkedet at vi trenger seniorenes arbeidskraft for å fortsatt kunne finansiere videre velstand, spesielt innen helse, – og omsorg. Dette gjør at holdningene til de eldste i arbeidslivet er i endring. Nå blir det viktig å holde på dem. Voksne arbeidstakere har ofte erfaring fra flere fagområder og de er stabile og lojale medarbeidere.
I lys av dette kan vi spørre hvordan man legger forholdene best mulig til rette gjennom rammebetingelser og insitamenter, for livslang fleksibilitet i ansettelsesforhold, samtidig som man har mekanismer som gir trygghet for inntektstap og motiverende karriereveksling gjennom et stadig lengre arbeidsliv. Det vil utfordre lovverk og tariffavtaler, og måten vi organiserer velferdsordninger og pensjonsordninger på.
Ansvaret for at vi får et arbeidsliv i balanse og sørger for å bruke kompetansen og erfaringen voksne arbeidstakere har er felles. Men det er først og fremst et lederansvar, Gode ledere vet at det er en myte at eldre arbeidstakere er forandringsuvillige.
Ibsen sa vel noe, hva enn du gjør, gjør det helt og ikke stykkevis og delt, mulig det ikke er rett sitert, men det gir i alle fall oss retningen og at vi må implementere et nytt tankesett.
Konklusjonen er følgende, aldersmas er utdatert og helt utgått av dato!
Bjørn Wiik, februar 2019.
