Ofte får jeg spørsmålet, hvor henter du inspirasjon til alle blogger fra? Det er ingen problem, bare ta denne uken, det har vært utallige saker og innlegg som virkelige engasjerer meg. Det har vært en uke med alt fra 100 gram kjøttpålegg i uken, til en hotellkonge som kanskje begynner å bli en kopi, der avstanden fra liv og lære begynner å bli litt vel stor, eller? Via politikk om KrF sin inntreden i regjeringen med en politikk dere alle har laget kompromisser med alle, og alle små saker er blitt fanesaker helt uten verdi, og langt fra hva valgresultatet i alle falle var, nesten så jeg blir provosert, men bare nesten.
Og da har jeg ikke tatt med det store utlandet, Brexit showet i England og «vinglelandet»» i øst, altså politikere landet rett over grensen. Fellesnevneren for sisten uken hos oss og i de nevnte land er, hvordan skal vi kunne unngå at flertallet sin mening skal kunne gjennomføres, har sagt det før – dette tror jeg medfører mindre engasjement og underbygger politikerforakt, dessverre! Og ikke nok med det, i tillegg til alt dette har snøen lavet ned, er det rart man blir engasjert og har evig nok å blogge om 😊.
Jeg glemte vel debatten om for, eller mot ulv også, det har virkelig vært mye å ta del i for en middelaldrene blogger, for et lukes problem, det motsatt har vært drepende kjedelig.
Apropos ulv og PR-jippo. To som er meget dyktig til å skape pr. om hhv hotell og partipolitikk er Petter Stordalen og Trygve Slagsvold Vedum. En unison Norsk presse lar «seg lure» og gir dekning, og en PR effekt ingen andre kan drømme om. Når man sper på med litt mye Gunhild er vel egentlig både papir, – og nettutgaver i ekstase. Vi leser og hyller, men er vi kritiske med tanke på innhold, eller «sluker» vi showet rått.
Gunhild som for tiden er veldig engasjert i EAT, navnet er vel kanskje litt misvisende om man velger å se helt tabloid på den foreslåtte «globale dietten». Anyway, Thorbjørn Egner konkluderer vel nesten på den samme måten på 50 – tallet? Men den som spiser gulrøtter, knekkebrød og peppernøtter, tyttebær og bjørnebær og kålrot og persille. Han blir sånn passe mett i magen, glad og lystig hele dagen og så lett i bena at han ikke kan stå stille. For meg tror jeg anbefalt EAT diett blir litt i minste laget, og jeg ikke skal bli strekmann, men ok! Nevnte jeg at Egner også var glad i ulv, i alle fall dyrene i skogen, og da hadde han vel ikke stemt på Trygve, må vite 😊
Når det gjelder Petter, jeg elsker hans engasjement og evnen til å ikke ta seg selv høytidelig, men jeg er litt mer usikker på sammenhengen mellom liv og lære? Jeg er usikker på om hotellene hans, og hans driftsform er bedre enn de øvrige på markedet selv om de ikke «skriker» like høyt og ikke oppnår samme antall treff. Hvis avstanden mellom liv og lære blir for stor kan det virke motsatt, når de kan, kan jeg. Det er ikke første gang Stordalen må ut og forsvare sitt miljøengasjement. Hans utslipp er himmelhøyt over den jevne nordmanns, men investoren er samtidig aktiv i miljøkampen på mange måter og kjøper selv kvoter for å dekke utslipp fra bil, fly, båt og helikopter. Bra det, men jeg digger enda bedre om man sier det som det er. Ja,- vi vil ha en bedre verden, jeg prøver men forbruket mitt er for stort og jeg kan ikke være et forbilde!
Men skal jeg kåre en på topp som greier å få optimalt media dekning selv om paritet hadde over 10% ved siste stortingsvalg, og var dermed større enn samlet oppslutning for både Krf og Venstre, de som nå sitter ved Ernas bord. Men altså den smilende «populisten» Trygve fornekter seg ikke. Han advarer mot Franske tilstander, han sier følgende: «i Frankrike er man også opptatt av sentralisering og skattekutt til de som har mest. Frankrike har større forskjeller enn Norge, men det er lurt å se på hva det kan føre til». Tja, han gjør vel rett i sammenligne oss med Frankrike, de har også ulv som lager en del støy, der (også) krever bøndene at ulven utryddes, ulven tok livet av minst 10.000 sauer i Frankrike de siste årene.
Hver gang det er snakk om Ulv, Oslo folk, utvikling, makt og sammenslåing, like sikkert som at våren kommer dukker Trygve opp og alle hjerter gleder seg, som oftest med uttalelser lik denne; «jeg har ikke sagt ett stygt ord om Oslo-folk. Men jeg synes det er feil at makten er blitt så konsentrert om hovedstaden». La oss desentralisere makten og stortinget.
Nå kan jeg garantere at det blir debatt mellom EAT Gunhild og Trygve, kanskje har vi plass til mer Ulv ettersom vi vil trenger mye færre sauer ettersom kjøtt forbruket skal ned, og opp i alt dette kommer Petter svævende inn etter å kjøpt nok et nedlagt postbygg som skal bli hotell og med intensjon om at her kan alle jobbe, alt er mulig og selg de jordbæra du har, bra det! Det blir i alle fall show og masse media oppslag.
Det som er farlig i dekningen, eller det vi «ønsker» å lese er at politikk angår oss alle i aller høyeste grad. Politiske spørsmål berører oss hele tiden, hver eneste dag, og store deler av vår hverdag er et resultat av politiske drakamper og politiske seiere. Vi vasser til nesa i politikk, vi bare vet det ikke selv. Vi vet ikke at når vi klager til skolen om nynorsk, så engasjerer vi oss i politikk. Vi vet ikke at idrettshallen vi trener i flere ganger i uka, er et resultat av politikk. Mange av oss vet ikke engang at lekser, utdannelse kantinemat på skolen, KRLE og aldersgrense på solarium er politikk. Fremtiden er politikk, derfor er jeg så redd for at engasjement blir borte når små partiene og populister får styre media.
Jeg tar min kaffe kopp, setter meg rolig ned i godstolen. Jeg bestemmer heldigvis selv om hva som skal engasjere meg og jeg evner å selektere informasjon om både ulv, EAT og nye hotell. Jeg har booket neste uke hos Thon og håper de også vil bidra til å løse miljøet. Jeg spiste ikke kjøttpålegg til frokost i dag, men et egg, lar jeg meg påvirke, NOT, eller EAT… kanskje litt 😊
Bjørn Wiik, januar 2019.
