En ting er at verden er i forandring, det har den alltid vært, MEN det som er spesielt nå er hastigheten på endringene. Kan det medføre at livet egentlig føles kortere enn før, selv om vi historisk lever lengere enn noen gang? Tankeeksperiment, hva ville du prioritert hvis du bare hadde en måned igjen å leve? Dette kan sette mye i perspektiv. Det er trist at vi trenger store tankevekkere. Vi tenker at vi er udødelige og skal leve lenge, men livet skjer for alle og det eneste vi vet er at ting forandrer seg.
Dødsdrift er sammen med livsdrift en av de to grunndriftene i menneskelivet ifølge Freud. Det høres kanskje litt rart ut, men jeg tror selveste Freud er inne på noe viktig, ja selve kjernen, og livet presentert på en forenklet måte. Fra fødselen, læreprosessene og prøvelser i livet til seksualiteten og jakten på å bringe livet videre for så å bruke energien på å jobbe mot alderdommen, og da indirekte mot døden!
I en tid da dødens horisont rykker stadig nærmere. Er tiden nå inne for å ta opp og diskutere døden, eller kanskje det er tid for å diskutere livet, dyrke livsgleden og ha fokus på livet, samme hvor du er i livssyklusen, men samtidig erkjenne og forstå «memento mori! Husk du skal dø!» Men altså gjøre livsreisen positiv, og ta med Freud ene og viktigste grunnstein med som et anker, jakten på livet og dens nytelse! Mennesker fødes, vokser opp, eldes og dør. Som følge av dødens død, har dette blitt en vanskelig erkjennelse, som vi fortrenger.
Husk så utrolig heldig vi er, akkurat nå, som lever akkurat her. I Sierra Leone er forventet levealder 41 år, i Norge 82 år. Forfatter Inge Eidsvåg erkjenner sin egen forgjengelighet på en suveren måte. Livet går videre, som om ingenting har hendt, selv om han blir borte: ”Men hvor tar lyset som var i meg veien? Slukner det eller forsvinner det gjennom vinduet, forbi tretoppene og ut i universet med en fart av 300 000 kilometer i sekundet? Hvor stanser det? Hos dem som har reist før meg?” Eller skal vi bare leve mer nå, ikke tenke så mye på det som måtte komme, eller kanskje kommer en dag? Det kan vi ikke gjøre så mye med, men livet her og nå det kan vi påvirke, gjør vi det?
Jeg ønsker ikke å gjøre hverken livet eller døden til en feelgood-epidemi. Døden er det eneste sikre i livet, og vi må snakke om det på en alvorlig måte, hvor i opptatt frykt, sykdom, sjelekval og engstelse for det som kommer etterpå. Men vi må snakke om det!
Men de fleste av oss kjenner også noen som alltid er i godt humør. Som helt fin-fint klarer å se det gode og morsomme i enhver situasjon. Som aldri synes å la seg overvelde eller kjede av hverdagens trivialiteter og grå monotonitet.
Den danske filosofen Løgstrup uttrykker det slik: «Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre, uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en varhet som visner eller vekkes, men det kan også være mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med sitt liv eller ikke.»
Fellesnevneren? De velger å være lykkelige. Hva er hemmeligheten, tenker du kanskje? Er noen født mer lykkelige enn andre? Ekspertene er enige om at lykkelige mennesker har mange fellestrekk, og at mange av disse rett og slett er gode vaner – som du også enkelt kan begynne å leve etter.
Valget er enkelt og oppskriften genial, det handler om å kjenne seg selv og vite hva nettopp du trives med, er viktig for lykkefølelsen. Finn ut hva som gjør deg glad, og gjør mer av det, mye mer, oftere og oftere. Lev det livet du har lyst til nå, du vet aldri hvor lenge det varer, enkelte ting i livet får man ikke gjort noe med, resten gjelder det å se positivt på, dyrk livet!
Lev i nået, ikke vent til i morgen. Plukk livets roser i dag.
Bjørn Wiik, januar 2019.
