En av verdens største utfordringer er grådighet. I forretningsverden er det selvfølgelig en utfordring, når tanken på profitt blir for stor, kan det ha svært uheldige utfall. Det handler om å ha et nyansert syn på inntekt, forbruk og mennesker (ansatte). Grunntanken er at et eventuelt utbytte skal deles mellom eiere, ansatte og at en andel også skal, eller bør skytes tilbake i bedriften for utvikling, og fremtidig sikkerhet. Heldigvis fungerer dette meget bra i Norge, så denne bloggen skal faktisk ikke handle om det profesjonelle markedet, men det private. De grådige private som ikke har lidenskap, men dumhet!
En faktor som stadig dukker opp i vårt kravstore samfunn, er grådighet i alle former. Materialistisk styrte som vi i økende grad er – og blir, så blir sonen mellom etikk og moral og reinspikka grådighet, stadig mere innvevd i hverandre. Det avdekkes daglig og det kan virke som jo mer rik vi blir, jo mer grådig blir vi.
En av fem over 25 år – om lag 700.000 nordmenn – har opplevd konflikt ved arveoppgjør. Ofte begynner konflikten før arven skal fordeles, gjerne når en av ektefellene går bort, da starter som oftest en uverdig prosess. Jeg synes bare tankene på det å måtte starte en prosess med eldre mennesker om arv, uten samtykke gjør vondt. Hva er det egentlig som skjer, jo mennesker, barn, som oftest viser forskning blir grådige, farlig farlig!
Det er faktisk mulig at voksne mennesker er villig til å ofre sine foreldre, sine søsken og rett og slett ødelegge familieforhold på grunn av arv, samme hvor sykt det måtte høres ut! Det skjer. Hva er det som egentlig skjer når grådigheten kommer sammen med uvett? Hvilken mekaniser er det i hjernen som styrer slike prosesser? Det er følelser, økonomi, familie, minner og affeksjonsverdi mikset sammen, og et konfliktfylt arveoppgjør som kan splitte familier i generasjoner fremover.
Flere arveoppgjør varer i flere lange år – altså bare det å få fordelt den. Hvorfor er det da noen starter en prosess dere alle blir tapere, gjerne i generasjoner? Er lysten på penger og verdier en virkelig så stor drivkraft. Mangler man evnen til empati, eller er det fullstendig mangle på respekt. «Me and me», bare jeg får er jeg villig til å ofte alt. Griskhet eller grådighet innebærer et overdrevet egoistisk begjær etter, eller trang til å samle eiendeler kombinert med overdreven sparsomhet, ønske om vinning og gjerrighet. Griskhet er særlig rettet mot å samle penger, rikdom, mat og andre eiendeler, særlig når dette skjer på bekostning av andre.
Arveoppgjøret er med andre ord en tid da mye grums kan komme til overflaten, og som ofte kan man se det «sanne» i mennesker. De som ønsker å starte en prosess må være drevet av grådighet. Det kan virker som at sunn fornuft, og folkeskikk gjemmes og glemmes når det dreier seg om en åkerlapp eller noen kroner som er, eller vil bli igjen – smålig og dessverre bare trist!
Dr. Linda Martinez-Lew skriver «Mange narsissister (jeg tror mange ubevist får slike trekk) er besatt av pengebegjær. De tenker på hvor mye penger de har, hvordan de skal få tak i mer, hvordan holde det borte fra andre som å manipulere for å få mer, inkludert familiemedlemmer for å ta deres penger også. Penger er deres erstatning for kjærlighet, varme, hengivenhet og for å være autentisk og humane. Å ha så mye penger som mulig, selv å stjele fra familiemedlemmer, er alltid narsissistens mål. Deres besettende tanker om hvordan de skal skaffe mer penger, slutter aldri. Å ha mye penger får dem til å føle seg mer berettiget, bedre enn andre, som en vinner.
Rike narsissister ser alltid ned på andre som ikke har «lykkes økonomisk.» Det er ikke kunnskap, visdom, indre fred eller innsikt de søker. Det er å vite at de har oppnådd sitt største mål -å kunne få hva de ønsker og å tiltrekke seg andre mennesker som de lett kan utnytte for å tilfredsstille deres pengebegjær. Et av de vanligste scenarioene for et søsken, mann eller kvinne, er å innynde seg hos mor eller far som sitter på pengene, å bli fortrolige, den favoriserte. Dette er gjort over mange år og er nøye planlagt. Sakte men sikkert får dette søsken kontroll over foreldrenes testamente og verdier, overbeviser mor eller far om å gi ham / henne mest mulig av arven, slik at andre søsken får minst mulig».
Når arv skal deles ser man ofte voksne barn som regel er sosialt dominerende, overlegne, grandiose, frempå og styrer familiedynamikken med en tilsynelatende selvsikker og truende adferd med raseriutbrudd og humørsvingninger når de ikke får viljen. Ofte er de energiske, rastløse og konfliktskapende. De tar parti med de som gavner dem mest for å få det de vil, bedriver konstante maktspill, kan være voldelige mot søsken og skremme dem med adferden slik at de går på tå hev rundt dem. Disse barna er som elefanten i glassmagasinet og enser ikke hvilken skade de gjør rundt seg, bare de får det som de vil.
Nøkkelen til suksess og få gode prosesser er egentlig to ting, nemlig ydmyket og respekt. Det hjelper selvfølgelig å ha evnen til å lytte. Særlig i konfliktsituasjoner er nettopp det å lytte vanskelig. Jeg tror mange blir fanget i sitt egent perspektiv og forsøker å hamre inn sitt ståsted hos de andre. Viktigst tror jeg respekt er, for den som står igjen og vet at arv ikke er en «rettighet», men minner etter et, eller flere liv som skal bringes videre. Når man forstår og har respekt om hva man selv mener, er det også enklere å høre etter på hva de andre forsøker å formidle.
Husk at grådighet og maktbegjær ikke er lidenskaper, men dumhet.
Bjørn Wiik, januar 2019.
