Vi skifter jobb oftere enn før. Vi trenger ikke lenger å jobbe i flere tiår for den samme bedriften for å bli ansett som stabile arbeidstakere. Men hvor ofte kan vi skifte jobb uten å bli sett på som «virrekopper»? Jeg er i tenkefasen, jeg er vel egentlig alltid i en tenkefase. Sånn godt voksen ser jeg meg litt over skulderen. Jeg har vært ansatt (etter noen år som selvstendig på slutten av 80 -tallet) i over 30 år, men aldri jobbet lengere enn ni år i en og samme bedrift. Jeg har heller ikke hatt den sammen stillingen i mer enn tre år, alltid selvvalgt! Amerikanske lønnstakere har i gjennomsnitt vært i sine nåværende jobber i 4,6 år. Det viser en fersk undersøkelse fra et amerikansk statistikkbyrå, ifølge Forbes Magazine. Altså er jeg typisk ufrivillig Amerikansk kanskje?
Filosofien min har siden jeg gikk ut i arbeidslivet som 16 åring har vært følgende, jeg vet ikke om det er så veldig bra å være i jobben i mer enn ti år, og jeg mener man bør skifte jobb oftere enn det, det har jeg holdt. Jeg har i tillegg også skiftet bransjer mange ganger, det har vært moro og jeg har opplevd at salgsledelse, – og prestasjonskultur nesten er helt likt. Men aller viktigst har kompetansepåfyll fra forskjellige bedriftskulturer vært, samt det å kunne bygge nettverk på tvers og således få en stor kontakt, – og kompetansenettverk.
Det jeg har lært er at jeg trenger å lære andre kulturer og konkurrerende bedrifter å kjenne. Jeg synes også det å bli værende for lenge i samme jobb kan vitne om at man ikke er villig til å ta sjanser som kanskje fører til at man får større utfordringer. På denne måten kan man også miste kompetanse ut, men samtidig sier selskapene at menneskene de mister vil være en veldig gode ambassadører for selskapet. Slik kan større kontrakter eller salg mot stedene personene forlater gjøres i ettertid.
Vi tilbringer opp mot 30% av livet på jobb og i denne tiden bygger vi vår identitet rundt utdannelse og jobbtitler. Det gir mening å jobbe, vi er en del av et felleskap. Det er helt normalt å ha et ønske om å lykkes, oppnå suksess og definere deg selv utfra hva man gjør og indirekte kan man tro at lengen på ansettelse -forholdet kan bidra til en raskere utvikling og eventuell karriere.
Men samtidig om jeg har tatt mine valg har jeg alltid likt å jobbet sammen med kollegaer med lang fartstid. Kompetansen og erfaringen har alltid vært et pluss, selv om mine valg har vært annerledes. Det har vært høytidelige stunder med utdeling av gullklokker og Norges Vel medaljer. Noen har vært flink til å oppdatere seg på faglig utvikling. Men det hjelper ikke å få gå på kurs og lære noe nytt, dersom du gjør de samme gamle arbeidsoppgavene, på den samme måten når du kommer tilbake. Akkurat utvikling og evnen til å tenke nytt, kan være en utfordring i en bedriftskultur der «ingen» slutter. Ofte kan de sin bedrift meget godt, men det er også alt de kan.
Det kan også være at ansatte som jobber lenge mister interessen for bransjen eller firmaets produkter eller tjenester. De går over på autopilot og kan bli bremseklosser i utviklingen fordi de bare vil ha det slik de har det? Noen kan også bli usikre på hvordan de vil bruke seg selv og kompetansen sin videre, fordi at bransjen utvikler seg mens verden kan stå stille enten i en posisjon eller i evnen til utvikling.
Kanskje er det miksen mellom lederne og ansatte med lang kompetanse, sammen med «jobbhopper ledere / ansatte» som kommer inn med andre synspunkter og andre løsninger, som virkelig tørr å utfordre, og tenker nytt uten å vær kjepphøy. Samt unngår å lokke frem Janteloven, men har respekt for andres erfaring og kompetanse. Kanskje er det en god og spennende miks, kanskje helt optimalt?
En god leder og ansatte må kontinuerlig vurdere veivalg, noe som krever både nysgjerrighet, åpenhet for innspill og endringsvillighet, sier professor Tale Skjølsvik. Det støtter jeg og helt enig i! I et mer og mer avansert arbeidsliv kreves det at alle er i konstant læring. Som rollemodell bør en god ansatt både være åpen og nysgjerrig.
Kort, eller lenge i en jobb, en ting er viktig! Du må aldri miste gløden. Hvis du ikke opplever noen glede ved jobben, eller prosjekter som er på trappene, så risikerer du at apatien i jobben smitter over på resten av livet ditt. Det er farlig!
Bjørn Wiik, november 2018.
